Det har vært hektiske dager for statsminister Benjamin Netanyahu etter at FNs sikkerhetsråd fredag vedtok resolusjon 2334 som slår fast at Israels bosettinger på Vestbredden og ulovlig boligbygging i Øst-Jerusalem er brudd på internasjonal lov. Begge områder har vært okkupert av israelerne siden 1967. At USA ikke la ned veto og dermed lot resolusjonen passere, har skapt sinne på israelsk høyreside. Og Netanyahu som fordømte resolusjonen både som anti-israelsk og skammelig, har siden oppført seg som om han leder en supermakt.
Søndag kalte han USAs Israel-ambassadør Daniel Shapiro inn på teppet i Tel Aviv for ansikt til ansikt å si hva han mente om Obama-administrasjonens «oppførsel» i FN sist fredag. Ambassadørene i ti av de fjorten andre medlemslandene i Sikkerhetsrådet måtte også stå skolerett overfor Netanyahu og få en reprimande midt i fleisen. Og protestene stoppet ikke der. Netanyahu kansellerte et besøk av den ukrainske statsministeren Volodymyr Groysman seinere i denne uka, sjøl om Groysman er Ukrainas første jødiske statsminister. Israels ambassadører i New Zealand og Senegal, to av landene bak FN-resolusjonen, ble hjemkalt. All økonomisk bistand til sistnevnte land ble innstilt. I går stanset Israel også bistanden til Angola, samtidig som et møte mellom Netanyahu og Storbritannias statsminister Theresa May i Davos i januar ble kansellert.
De økonomiske straffetiltakene mot Senegal og Angola er spesielt interessante. For når Netanyahu bruker dette våpenet, vil det bli vanskeligere for ham å fordømme de som ønsker økonomiske straffetiltak mot Israel på grunn av okkupasjonen av Øst-Jerusalem og Vestbredden.
At Barack Obama, som tidligere hadde lagt ned veto mot alle Israel-kritiske resolusjoner i Sikkerhetsrådet, denne gang valgte å avstå, har trolig sammenheng med valget av Trump som president. Nå er det slett ikke sikkert at FN-resolusjonen, den første av dette slaget på 36 år, vil få så store konsekvenser. FNs medlemsland trenger nemlig ikke å følge opp resolusjonen med praktisk politikk. Men den er et prestisjenederlag for den israelske regjeringen. Og den blir trolig stående, selv om påtroppende USA-president og Israel-venn Donald Trump har sagt at han vil få den endret i FN. Skal det skje, må ingen av Sikkerhetsrådets medlemmer nedlegge veto. Ikke bare vil Russland og Kina bruke et eventuelt vetovåpen mot et Trump-forslag, det vil trolig også Storbritannia og Frankrike – som neppe lar seg vippe lett av pinnen slik denne saken har utviklet seg.
Men uansett ser både Netanyahu og den israelske høyresida kraftig lyst på at Trump er valgt til president. Trump har via sin nå nedlagte stiftelse tidligere støttet bosettingen Beit El på Vestbredden. Nå har han gitt Netanyahu-regjeringen grønt lys til å bygge nye boligenheter både på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. I tillegg har han sagt at USA vil flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Skjer det, vil USA bli det eneste landet med diplomatisk hovedkvarter i byen som ikke er anerkjent som hovedstad av FN.
Valget av David Friedman til ny USA-ambassadør i Israel tyder på at Trump vil holde løftene sine overfor Netanyahu. Friedman, som gjennom jødiske organisasjoner i USA har donert millionbeløp til ulovlige bosettinger på Vestbredden, kaller seg allerede sitt lands Jerusalem-ambassadør. Og Netanyahu har mer å juble for. Trumps Midtøsten-forhandler vil bli Jason Greenblatt, en amerikansk jøde som tidligere tjenestegjorde i den israelske hæren, blant annet som vakt i en jødisk bosetting på Vestbredden.
Når Trump også sier at han ikke støtter en tostatsløsning mellom israelerne og palestinerne, er det ikke rart at nasjonalistiske og høyreorienterte jøder i Det hellige land tar bølgen.
-Den palestinske statens epoke er over, sier utdanningsminister Naftali Bennett, som også leder det høyreekstreme partiet Jødisk Hjem. Bennett tar til orde for en annektering av Vestbredden.
-Den messianske tidsepoken er innledet, sier Israels innenriksminister Aryeh Deri, som også er leder for det ultraortodokse partiet Shas.
Mens hotellkongen Trump snart vil starte byggingen av grensemuren mot Mexico, planlegger Benjamin Netanyahu store jødiske byggeprosjekter på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. I helgen ble det gitt klarsignal til bygging av over 600 nye boliger i Øst-Jerusalem, med ytterligere 5600 på planleggingslista. I tillegg har den israelske nasjonalforsamlingen Knesset tatt første steg mot en lov som vil gjøre Israels såkalte utposter på Vestbredden lovlige, små bosettinger bygd på palestinskeid land og som også i henhold til israelsk lov, i dag er illegale.
Loven blir trolig endelig vedtatt i januar, og den vil gjøre det mulig for palestinere å bringe Israel inn for Den internasjonale straffedomstolen, ICC, i Haag. Men det er en fattig trøst for palestinerne som de neste fira åra vil måtte forholde seg til en amerikansk president som ikke engang støtter dem i ord.
Så gjenstår det å se hvordan resten av det internasjonale samfunnet reagerer om Trump og Netanyahu får sette dagsorden i konflikten mellom israelerne og palestinerne. Det kan koste både USA og Israel dyrt politisk. Og dette er bare én side av saken. En total marginalisering av den palestinske befolkningen vil være en direkte invitasjon til de som vil bruke mer vold og terror i kampen mot israelske okkupanter. Da er det ikke sikkert at det har vært så lurt å være ekspanderende byggherre.
