Bylarm 2019

Bylarm: Her er årets anmeldelser

Tre dager med musikkfestival i Oslo.

ISAK: Ella Marie Hætta Isaksen ga smakebiter fra Isaks debutalbum på Rockefeller fredag kveld. Alle foto: Frank Karlsen / Dagbladet
ISAK: Ella Marie Hætta Isaksen ga smakebiter fra Isaks debutalbum på Rockefeller fredag kveld. Alle foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Bokassa (Vulkan Arena kl 00.30 natt til lørdag)

Live-published photos and videos via Shootitlive

Det er ikke vanskelig å forstå at Bokassa er det nye favorittbandet til Lars Ulrich, trommeslager i Metallica. Den trondheimsbaserte powertrioen med ett album i ryggsekken mikser punk med stonerrock – kall det gjerrne «stonerpunk» – og minner ikke så rent lite om Metallica. Og - fra mai skal de varme opp for bandet på 25 jobber i Europa. I Norge er det bare Granåsen i Trondheim som får besøk 13. juli. Helter på hjemmebane, altså.

BOKASSA: Som en liten oppvarming til support-jobber for Metallica avsluttet Bokassa Bylarm-kvelden på Vuikan Arena natt til lørdag.
BOKASSA: Som en liten oppvarming til support-jobber for Metallica avsluttet Bokassa Bylarm-kvelden på Vuikan Arena natt til lørdag. Vis mer

Som så ofte ellers er det riffbasert rock som ligger i bunnen, styrt av gitarist og vokalist Jørn Kaarstad. Han er samtidig en stemningsskaper som kommuniserer fint med sitt publikum – som blir atskillig større når Europa snart står for tur. Han får usedvanlig god hjelp fra trommis Olav Dowkes og bassist Bård Linga, som også bidrar på vokal for å komplettere lydveggen.

BOKASSA: Det var ikke så lett å stå rolig under Bokassa-konserten.
BOKASSA: Det var ikke så lett å stå rolig under Bokassa-konserten. Vis mer

Bokassa mikser altså hardcore rock’n’roll, metal og punk, men samtidig er det noe forsonende over musikken, uten at det på noe tidspunkt blir glatt (gud forby!) Det er kompromissløst, men langt ifra ekstrem-metal (Bokassa er nærmere The Dogs enn Satyricon, for å si det sånn).

Sans for fikse låttitler har de også, så Europa må bare stålsette seg for å ta inn «Hillbilly Handfishin’», «Walker Texas Danger», «Only Gob Can Judge Me» og «Five Finger Fuckhead» i fulle drag. Det skal ikke stå på Bokassa!

Live-published photos and videos via Shootitlive

Amanda Tenfjord (Sentrum Scene kl 23.00 fredag)

Amanda Tenfjord (22) er fra Ålesund, akkurat som vår nye verdensartist, jevngamle Sigrid. De har til og med hatt samme sangpedagog, Solveig Håvik (moren til Ingrid Helene Håvik fra Highasakite). Hun er ikke så ulik sjangermessig, heller – skal vi si et sted mellom Sigrid og Highasakite? Kan hun nå like langt som dem? Det er nok for tidlig å si, men hun går ihvertfall en god skole.

AMANDA TENFJORD: Fra Ålesund til Sentrum Scene - på Bylarm fredag kveld.
AMANDA TENFJORD: Fra Ålesund til Sentrum Scene - på Bylarm fredag kveld. Vis mer

Amanda åpner med «First Impression». Og hvordan er førsteinntrykket? Litt nølende i noen sekunder, men så løsner hun opp og flørter med fotografene og beveger seg. Sittende på scenekanten blir det «koselig». Kompet er tungt og ganske bombastisk til å begynne med (er det albumaktuelle Rikke Normann vi ser på tangenter?), men så tar de det ned i låter som «Pick A Card» og nye «Kill The Lonely». Det er stemningsfullt, men også noe stillestående.

Det blir ganske tydelig at låtmaterialet står litt tilbake for det for eksempel Sigrid har klart å komme opp med (med god hjelp, riktignok). Foreløpig høres det mer ut som albumlåter enn sanger med hitpoensial, men det kan endre seg. Pussig nok kommer ikke hennes aller beste låt, superfengende «Let Me Think», i løpet av det korte Bylarm-settet (sjekk den ut på strømmetjenestene!). Derimot avslutter hun med «No Thanks», og vi sier ja takk til mer.

Amanda Tennfjord spiller i Kulturkirken Jakob lørdag.

Isak (Rockefeller fredag kl 21.30)

ISAK: Ella Marie Hætta Isaksen på Bylarm fredag.
ISAK: Ella Marie Hætta Isaksen på Bylarm fredag. Vis mer

Ella Marie Hætta Isaksen – fra Tana - hadde ikke vondt av å gå gjennom mange runder med NRKs «Stjernekamp» - helt fram til seier i fjor høst. Hun er trygg på scenen, og mot slutten av den tilmålte halvtimen så varm i trøya at hun bruker hele scenerommet til det vi kan kalle «utagerende dans», en slags «fredelig krigsdans». Avstanden mellom de to musikerne i Isak og Ella Marie virker i utgangspunktet i overkant stor, men plutselig har den nakne scenen noe for seg.

Isák, som ellers består av produsent Daniel Eriksen (tangenter/synth) og Konstantin Kostopoulos (trommer), mikser pop og elektronika på samisk og engelsk. Akkurat dette er de ganske aleine om, og det er mye som tyder på at de vil nå langt. Mye avhenger av albumet som ble levert i dag (!) og som lanseres 22. mars, men både trioen og i særdeleshet Ella Marie har det som skal til. Hun er stjernemateriale.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Isák er best når joiken involveres i sangen, først og fremst fordi det gjør dem annerledes, men også fordi Ella Marie mestrer den så godt. Stemmemessig har hun litt å gå på, i den forstand at hun av og til sliter med å treffe tonen eller svelger ordene når hun blir ivrig. Det blir for eksempel tydelig i singelen «Ealán», som kommer litt til kort her. Låtmaterialet kunne også vært noe mer variert, men her blir sju låter i minste laget å legge i potten. Det er bare å glede seg til albumdebuten!

Isák spiller på John Dee i morgen.

Girl in Red (Blå, kl 19.30 fredag kveld)

Girl in Red er Marie Ulven (19) fra Horten. Om du skulle være i tvil om legningen hennes kan du bare lytte til musikken. Hun har sluppet låter siden 2016, men har ennå ikke gitt ut noe album. Likevel har hun fått oppmerksomhet blant annet i det amerikanske magasinet Fader, som skriver om videoen til «We Fell In Love In October» at den er «cute as shit» og kaller det Girl in Red holder på med «soveroms-pop».

Live-published photos and videos via Shootitlive

Hun har ennå ikke gitt ut noe album, men strømmer du henne vil du finne ei litt usikker jente som synger sanger om jenter hun vil kysse: «I’m not talking ‘bout boys. I’m talking about girls» («Girls») eller låta som starta «shitten» som hun sier (det vil si alt det bra som har skjedd) «I Wanna Be Your Girlfriend». Pluss King Princess-låta «Talia» (for hun er «sykt deilig»). Her har Norge fått en motvekt til Tom Robinson Band, som manifesterte «Glad to Be Gay» på 70-tallet.

JENTE MED BALLER: Marie Ulven (19) alias Girl in Red ble tatt godt imot, bokstavelig talt, på et fullstappet Blå under Bylarm fredag.
JENTE MED BALLER: Marie Ulven (19) alias Girl in Red ble tatt godt imot, bokstavelig talt, på et fullstappet Blå under Bylarm fredag. Vis mer

Det er slett ingen «soveromspop» som flagges på et fullstappet Blå, tvert imot ser og hører vi et band på fire pluss ei dønn ærlig dame med attityde som gir av seg sjøl, en tøff og kul scenepersonlighet i indieklassen - med gitar - som avslutter med å stage dive. Men først har hun forsikret seg om at publikum vil ta henne imot («for jeg vil ikke gjøre en Mira Craig, heller»).

Det gikk bra, og Girl In Red er definitivt klar for Rockefeller i morgen (lørdag).

Pom Poko (Rockefeller, kl. 00.30 torsdag kveld)

For bare en uke siden slapp Pom Poko debutalbumet «Birthday» på prestisjelabelet Bella Union, og høstet gode anmeldelser. Det er ikke så rart. Musikken til Pom Poko er så fargerik og leken at man skulle tro barnehagebarn sto bak. Barnehagebarn med ekstremt høye tekniske ferdigheter, vel å merke.

POM POKO: Mot slutten av konserten strekker vokalist Ragnhild Fangel Jamtveit armene triumferende i været. Det har hun grunn til. Pom Poko lukter utvilsomt på pallplassering hva lovende norske band angår.
POM POKO: Mot slutten av konserten strekker vokalist Ragnhild Fangel Jamtveit armene triumferende i været. Det har hun grunn til. Pom Poko lukter utvilsomt på pallplassering hva lovende norske band angår. Vis mer

Kvartetten overfører låtene uanstrengt til liveformatet. Det låter tight og lekent. Rocka, men aldri rufsete. Velspilt, men aldri strømlinjeformet.

Fangel Jamtveit er et funn av en frontfigur. Hennes skarpe, metalliske stemme skjærer gjennom det tidvis intrikate lydbildet som de shortskledde strengeguruene på hennes høyre og venstre flanke skaper. I tillegg hopper og spretter hun så mye rundt på scenen at jeg på et tidspunkt frykter hun skal ta en ufrivillig Mira Craig.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Settet består i stor grad av låter fra «Birthday», i tillegg til Urørtfinale-låta «It’s a Trap», som avslutter konserten. Til tross for solid musikalsk håndverk oppleves settet som noe monotont. Pom Poko låter særprega og imponerende, men musikken berører i liten grad på et emosjonelt nivå.

Pom Poko gjør seg trolig enda bedre på en svett klubbscene enn på romslige Rockefeller. Konserten deres på Blå lørdag er med andre ord et hett tips.

brenn. (Kulturkirken Jakob, kl 21.00 torsdag)

For ei sjarmbombe brenn. er. De spiller rock, med alt man kan ønske seg av øspøs-trommer, fuzzgitar og brølevokal - og så er de bare så utrolig søte.

BRENN.: Vokalist og gitarist Edvard i samspill med brenn.-makker Rémy på trommer.
BRENN.: Vokalist og gitarist Edvard i samspill med brenn.-makker Rémy på trommer. Vis mer

brenn. er Edvard og Rémy, to kompiser fra Lillehammer som bor i kollektiv sammen. I liveformat har med seg ekstra våpendragere i form av en gitarist, en keyboardist og en bassist (sistnevnte er for øvrig innehaver av det beste bassfjeset siden Este Haim).

Kulturkirken Jakob er godt fylt opp foran konserten, og vokalist og gitarist Edvard legger da heller ikke skjul på at magen har vært i kategori «løs» som resultat av nerver. Men snakk om å leve opp til forventningene.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Spilleglede står skrevet med to streker under på blokka mi. Det er energi fra første riff, hardt og effektivt. Bandet spiller tight, og litt småsur vokal her og der blir som visket vekk av headbangende nittitallssveiser og sjarmerende, småkeitete snakk mellom låtene.

Det skal sies at det er mye variasjon over samme tema: Fuzzgitar, drivende bass, dansbare melodier og trommeøs. Midtpartiet i «Du og jeg», med klangfull, svevende gitar, kommer som et etterlengtet pusterom. I et 30 minutter langt sett, som Bylarm jo er, funker det. I en lengre konsert hadde nok større variasjon vært enda mer etterlengtet.

Men for all del: Dette var gøy!

Lil Halima (Blå, kl. 19.30 torsdag)

LIL HALIMA: 20-åringen er signert til det Universal-eide plateselskapet Def Jam.
LIL HALIMA: 20-åringen er signert til det Universal-eide plateselskapet Def Jam. Vis mer

Fra Lil Halima entrer Blå-scenen i en ellevill lilla tyllkreasjon, til kroppshårene står i stram givakt, går det omtrent ti sekunder. Stemmen til den 20 år gamle kvinnen fra Bardu i Troms er myk og varm, sårbar og kraftfull på samme tid.

Etter en kort intro åpner hun med «Hold Me», den grisefine singelen fra hennes ferske EP «For the Dark Days». Her heller stemmen dessverre litt for kraftig i retning sårbar, og framstår mer ustø og nervøs enn i introen.

Etter hvert blir Lil Halima varmere i tyllkjolen, og det merkes på både stemmen og sceneopptredenen. Funky «Take Me To Your Planet» får stive bransjefolk til å nikke med hodene, noe som vel må sies å være ekvivalenten til headbanging i en normal konsertsammenheng.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Men dette er Bylarm, og Def Jam-signerte Lillian Halima Anderssen er en av de store «hypene» i forkant av bransjefestivalen. Det er nærliggende å tenke at presset som følger med, farger 20-åringens konsert til en viss grad. På mer kraftfulle partier går den varme, luftige stemmen over til å lyde anstrengt. I tillegg er det akkurat som om hun ikke klarer å nå helt ut, i like stor grad som hun garantert hadde gjort dersom hun hadde sluppet seg mer løs.

For hun har coolness, sjarm, stort sett gode låter og en nydelig stemme. Bare senk skuldrene til Rockefeller i morgen.

LIL HALIMA: Den 20 år gamle artisten spiller en særegen blanding mellom pop og r'n'b.
LIL HALIMA: Den 20 år gamle artisten spiller en særegen blanding mellom pop og r'n'b. Vis mer