Bylarm må bli mindre

Bylarm er blitt en institusjon og Alarmprisen en velregissert fest. Men justeringer må til om utbyttet skal bli som fortjent.

TRONDHEIM (Dagbladet): Enda et Bylarm er over. Arrangementet er siden starten i 1998 blitt en uunnværlig institusjon for en talentsulten norske musikkbransje, og en unik motivasjonsfaktor for ditto karrieresultne norske artister og band. Det er «se og bli sett» satt i system.

MEN SPØRSMÅLET er om utbyttet både for talentjegerne i plateselskapene, bandene som vil bli oppdaget og oss som vil skrive om dem er for dårlig når Bylarm er så stort som det er nå.

Etter køkaos og til dels store avstander mellom konsertstedene i Trondheim denne uka, er det blitt enda tydeligere at 70 band i hvert fall er 20- 30 for mye, selv om årets Bylarm arrangements- og publikumsmessig var mye mer vellykket enn fjorårets i Kristiansand. Man har lyst til å få med seg 10- 15 band i løpet av tre kvelder, men ender opp med å rekke tre- fire.

SLIK BYLARM FUNGERER nå, er det de delvis etablerte artistene - de som gjerne har et album eller et par EP-er bak seg, og som allerede har opparbeidet seg en liten plass i platebransjens og publikums bevissthet - som stikker av med showet og mye av oppmerksomheten.

Thomas Dybdahl fikk sekseryatzy for sine Bylarm-konserter, men han er ikke mer uoppdaget enn at han var fast inventar på kritikernes årsbestelister fra fjoråret, vant Alarmpris og er Spellemann-nominert. Det samme gjelder Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Jim Stärk, JR Ewing, Surferosa, Gatas Parlament og Dadafon, som alle leverte glitrende konserter under Bylarm. Men det lå liksom i kortene at de skulle gjøre det.

FOR FØRSTE GANG siden Alarmprisen ble introdusert for tre år siden, som et alternativ til Spellemannprisen, var den lagt inn i Bylarm. Prisutdelingen ble sendt direkte på NRK Petre lørdag kveld, og blir vist på NRK1 onsdag. Showet, som markerte avslutningen på Bylarm, var en heidundrande og velreggisert fest i tråd med sin alternative profil. Men profilen er i ferd med å bli litt utvasket, for på festen etterpå manglet vi bare Morten Abel, Herborg Kråkevik og Sæmund Fiskvik for å gjøre den like stueren som Spellemannprisen.

Å INTEGRERE Alarmprisen i Bylarm var vellykket, sett fra Alarmprisens side. Men ukjente artister som var på Bylarm for å vise seg fram, var sjanseløse denne kvelden. For da var platebransjen og pressen opptatt med Alarmprisen. Dermed skygger prisen over det som er hele ideen til Bylarm, og man bør tenke seg nøye om før man lar det gå automatikk i å samkjøre disse to.

MEN PUBLIKUM fikk likevel sett mange artister på vei opp. Vinneren av Bylarm 2003 er punkrockerne Johndoe fra Trondheim. Unggutta var nær ved å spille innvollene ut av publikum med sin norskspråklige rock, som ligger et sted mellom The Clash og DumDum Boys. Sgt. Petter, The Real Ones, Sissy Wish og Stonegard er også navn å merke seg.