BLE ROCK-SKYTESKIVE:  Da Joakim Haugland i fjor mente at det fremsto som at den tradisjonelle gitarrocken var borte fra den nye norske musikkfloraen, ble det bråk. Debatten blir også tatt opp på konferanseprogrammet under årets Bylarm. I fjor ga han selv ut den siste skiva til Dungen. De spiller rock med gitarer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.
BLE ROCK-SKYTESKIVE: Da Joakim Haugland i fjor mente at det fremsto som at den tradisjonelle gitarrocken var borte fra den nye norske musikkfloraen, ble det bråk. Debatten blir også tatt opp på konferanseprogrammet under årets Bylarm. I fjor ga han selv ut den siste skiva til Dungen. De spiller rock med gitarer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.Vis mer

Bylarm-programsjefen etter rock-bråket: - Ikke skyt budbringeren

Ble hudflettet.

(Dagbladet): Da Bylarm-programsjef Joakim Haugland i fjor slo gitaralarm og mente at det aldri før hadde blitt sendt inn færre rock-demoer til festivalen, ble det rabalder.

Musikere tordnet, mens aviskommentatorer så rødt og beskyldte Bylarm for selv å «bidra med aktiv dødshjelp».  

- De som skrek høyest må jo ha lest artikkelen feil. Jeg får tilsendt over tusen demoer til Bylarm i året, og sitter dermed på mange måter med glasskula over hva som rører seg av ny norsk musikk, og det er fremdeles lite rock å spore. Jeg har ingenting imot rock, og vil i alle fall ikke bidra til å utrydde den. Jeg bare konstaterer faktum, så ikke skyt budbringeren, sier Joakim Haugland til Dagbladet.

Tungvint å starte rockeband
Da årets Bylarm-program ble offentliggjort, var plakaten atter tilnærmet kjemisk renset for sjangeren. I dag åpner festivalen for attende gang.

- Det handler jo heller ikke om å bare finne noen som spiller på en gitar. Det er det mange som gjør. Det må være god nok kvalitet. Vi kan ikke kvotere inn rock bare for å gjøre det. Rocken er ikke en vernet bedrift. Det hadde vært trist om det endte opp slik. Det må være noe potent, noe friskt, noe bra, sier Haugland.

I fjor satt han det lave antallet rock-demoer på kontoen til at musikktrendene går i sirkel - og at det bare er et tidsspørsmål før det kommer et nytt The Strokes eller The Darkness som inspirerer en ny bølge unge musikere. I år er Bylarm-programsjefen derimot litt mer bekymra på vegne av gitaren.

- Folk ser vel hvordan det har gått med Kygo og vil den raskeste veien til målet. Og den raskeste veien til målet er ikke å måtte kjøpe en gitar, en forsterker, finne venner å spille med, dra i studio, mikse og mastre, sier Haugland, og påpeker at det i fjor ikke var ei eneste ny rockeplate blant de ti mest solgte albumene i USA.

En bransje i endring
Aftenpostens musikkekspert, Malin Kulseth, er enig i Hauglands analyse. Hun mener det i dag er det er færre tradisjonelle rockeband blant nye, norske musikere enn da hun første gang satt i Bylarm-juryen, i 2009.

- Det er mindre rock nå, men jeg kan ikke huske at det har vært mye rock tidligere heller. Rocken finnes der ute, men den er ikke så fremtredende lenger, sier Kulseth til Dagbladet.

Ifølge Kulseth kan rockens tilsynelatende tilbakegang forklares med at økonomien i musikkbransjen er i endring.

- Verden forandrer seg, og det gjør musikkbransjen også, sier hun.

- Det er mye dyrere for et rockeband å reise rund for å spille, enn det er for bare én person. Til og med gatemusikantene spiller MPC nå, sier Kulseth, og sikter til en serie populære elektroniske musikkinstrumenter.

- Kanskje det er lettere å lære seg å spille på den slags også, enn tradisjonelle rockeinstrumenter. Musikken forandrer seg med teknikken, sier Kulseth.

- Rocken lever med prefikser
Vinduet-redaktør og musikkekspert i Dagens Næringsliv, Audun Vinger, mener også at teknologisk utvikling kan ha innvirkning på rockens posisjon blant nye, norske musikere.

- Ny programvare gjør det mye lettere å prøve seg frem på egen hånd uten oppvekstromanvennlige øvingslokaler. Veien til oppmerksomhet er kortere om man ikke tar rockløypa, skriver Vinger i en SMS til Dagbladet.

- Men selvfølgelig finnes rock fortsatt, selv om det ikke er hot i den norske globaliserte bransjen akkurat nå, sier Vinger, og legger til at det har kommet mange norske rockalbum allerede i 2016.

Likevel forstår han hvorfor det kan være vanskelig å se at rocken fortsatt preger dagens norske musikkbransje.

- Om man har et blikk for det som er moderne, nytt og salgbart, er det lite rock. Samtidig er det mye rock i jazzen, og hardcore og mer eksperimentell musikk lever som bare det. Rocken lever med prefikser, mener Vinger.

- Tradisjonell rock lever godt hos voksne mennesker og som retrokultur. Det samme gjelder metal. Men hos yngre folk må rocken kombineres med psykedelia, jazz eller mer konfronterende sjangre.