FORTELLER OM BYLARM-BAKSIDEN: Bylarm-sjefen Erlend Mogård-Larsen åpner opp om hva som har gått galt i festivalens som i år arrangeres for 20. gang. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
FORTELLER OM BYLARM-BAKSIDEN: Bylarm-sjefen Erlend Mogård-Larsen åpner opp om hva som har gått galt i festivalens som i år arrangeres for 20. gang. Foto: Kristin Svorte / DagbladetVis mer

Musikkfestivalen Bylarm 20 år

Bylarm-sjef om stempelet: - Jeg gir da faen

Bylarm-sjefen åpner opp om harrystempel, bransjerabalder, rapper med ranshyllest, frosne folk i nazibunkere og stipendbråk.

(Dagbladet): - Det var jævlig uproft, sier Erlend Mogård-Larsen (47) om aller første Bylarm-treff i Trondheim.

Mogård-Larsen er musikkgründeren som for 20 år siden fikk en idé om å forene det han og andre så som umulig, den norske alternative undergrunnsscenen og den etablerte musikkbransjen.

- I 1997 var bransjen en liten, lukket og intern krets som hang på Smuget i Oslo. Den gamle måten å tenke platebransje på ble krasja inn i folk som hadde helt andre tanker, sier han

Torsdag åpner den 20. utgaven av bransjetreffet som nå får nordiske up and coming stjerner og internasjonal bransje til å rave rundt mellom ulike osloscener et par dager hver vinter.

- Vi ville egentlig bare lage et «one off» arrangement som et statement, men det var bransjen selv som ønsket at vi fortsatte, sier Mogård-Larsen da han møter Dagbladet for en mimrestund i Oslo, byen som de ti siste åra har huset festivalen.

KLAR FOR FESTIVAL: Festivalområdet flyttes i år til rundt Kulturkirken Jakob. Bylarm-sjef Erlend Mogård-Larsen gjør de siste festivalforberedelsene. Foto: Kristin Svorte
KLAR FOR FESTIVAL: Festivalområdet flyttes i år til rundt Kulturkirken Jakob. Bylarm-sjef Erlend Mogård-Larsen gjør de siste festivalforberedelsene. Foto: Kristin Svorte Vis mer

De unge artistene er verst

Bylarm ble en årlig affære som de ti første åra dro bransjen ut av Oslo, for å møte artister rundt om i landet. Musikkjournalister har flere ganger skrevet om fuktige fyllekalas i distriktene.

- Bylarm har alltid blitt sett på som litt harry, fordi vi har bransjefokus. I Norge skal alle musikere være ekstremt independent. De skal lage låtene, produsere, gi ut og booke selv. Det er ikke kult å assosieres med bransjen, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men jeg gir da faen, legger han til på en måte bare nordlendinger kan.

Mogård-Larsen er stolt av at artister og band, som Briskeby, Tungtvann, Röyksopp og Sondre Lerche, alle har fått et gjennombrudd på Bylarm.

Han hevder også at det har vært færre artistskandaler på Bylarm, enn ved større festivaler som sliter med artister med primadonnanykker eller som ikke ankommer landet - men legger til:

- Ofte er det de unge, ukjente artistene som lager mest trøbbel. De kommer, lager rot og forventer masse øl backstage. De blir stjerne i hodet fordi de har lest om andre stjerner, sier han.

Den største skandalen

Det var også en ung artist som sto for festivalens kanskje største skandale.

Rapperen Cast sjokkerte i 2004 med å lire av seg linjer om NOKAS-ranet i Stavanger der det, og drapet på politimann Arne Sigve Klungland, fant sted.

«Fuck y'all! Jeg er en flott kar, som David Toska, eller han som poppa han snuten. Sånt blir det props av!»

Rapperen kjent fra gruppa «Equicez» fortsatte med:

«Jeg har et ønske om å se en snut med kulehull tvers gjennom kjøttet, helst på venstre side av brøstet.»

- Den der var vond. Det var ikke riktig sted eller tid. Men folk får stå for sine egne handlinger og meninger, sier festivalsjefen nå.

- Helt feil

Samme år skulle Kaizers Orchestra spille ute på Prekestolen. Men kombinasjonen natur og partyfolk, var ikke den beste.

- Engelsk presse kom med pub til pub-sko og tynne fleece-jakker. Det var helt feil!, innrømmer Mogård-Larsen, før han legger til:

- Men Stavanger har vært en by med litt for mye selvtillit, der Statoil lager masse arrangementer med fem ganger vårt budsjett. Så vi tenkte at vi måtte gjøre noe større for å lykkes, og da ble det Prekestolen.

Siste festival i Trondheim i 2007 skar også mye seg. Bylarm ble da holdt i en betongbunker fra krigen. Pressen skrev om iskalde lokaler og en festival tom for øl.

- Dora er fra 2. verdenskrig og skulle bli den største ubåtbasen til tyskerne. Lokalet er over 35 000 kvadratmeter og har fem meter tykke vegger i betong. Problemet var bare at det ikke var lett å varme opp tykk betong. Så alt kollapsa. Det var lite av alt, lite varme, lite lys, lite blide folk. Men det er en av de tøffeste prosjektene vi har gjort, sier han.

Statoil-stipendbråk

Mogård-Larsen trekker fram debattene rundt Statoil-stipendene som noe av det som har gitt han mest hodebry disse 20 åra. Dette var et musikkstipend som ble delt ut fra 2008, til Statoil sluttet å sponse Bylarm i 2013.

Flere artister nektet å ta imot penger fra oljegiganten.

- Når et lite band sier de ikke vil bli assosiert med Statoil, så ville jeg ha sagt: Greit, vi respekterer det, men Statoil har en stor kommunikasjons avdeling som ville forsvare, det var fullstendig unødvendig, sier han.

- At vi har måtte bruke tida til å diskutere med dem, har føltes som totalt meningsløst.

PERMANENT I OSLO: Siden 2008 har Bylarm fått mer internasjonalt fokus og har flyttet permanent til Oslo. Erlend Mogård-Larsen jobber med forberedelsene fra Langkaia ved Operaen. Foto: Kristin Svorte
PERMANENT I OSLO: Siden 2008 har Bylarm fått mer internasjonalt fokus og har flyttet permanent til Oslo. Erlend Mogård-Larsen jobber med forberedelsene fra Langkaia ved Operaen. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Flytta til Oslo

Mange protesterte også da den omreisende festivalen skulle legges permanent til Oslo fra 2008. Men daværende byrådsleder i Oslo, Erling Lae, la pengene som skulle til på bordet da festivalledelsen fikk et møte med ham.

- Jeg sa den høyeste summen jeg klarte å si uten å brekke sammen i latter, 1,5 millioner. Og han sa, ok. Vi gikk ut og skjønte overhode ingenting. Det var første gangen noen hadde sagt, jeg har tro på det dere holder på med, sier Mogård-Larsen.

Mogård-Larsen mener den nye plasseringen har vært en berikelse for både festivalen og hovedstaden.

- Men det er litt kjedelig og blir konformt. Jeg har alltid villet jobbe mot det etablerte. Jeg tror ikke på de etablerte sannhetene og de etablerte strukturene.

Han mener festivalen må endre seg, men tror ikke selv han er mannen for det.

- Jeg blir nok ikke så veldig mye lenger i Bylarm. Jeg har jo blitt en gammel mann og er snart 50 år. Det er på tide å slippe til de unge.