Bymenneskers hjerter

Det er enklere å ødelegge enn å planlegge det livet alle ønsker seg i en by.

- Byggboomen i Europas Kuwait är fullkomligt makalös! Min svenske venn hadde ikke vært i Norge og Oslo på noen år. Nå hadde han tatt beina fatt fra Barcode og Operaen i Bjørvika til stjernearkitekt Renzo Pianos nye Astrup Fearnely-museum som åpner på Tjuvholmen i september.

- Ser ni norrbaggar självs vad som händer?

Joda, jeg kunne forsikre at nordmenns selvinnsikt ikke har fordampet helt i den hete økonomien. Vi ser det slående antallet nybygg og signalbygg som har skutt opp både i hovedstaden og i andre byer. Tenk bare på kulturhusboomen langs kysten: Operaen i Oslo, Bølgen i Larvik, Kilden i Kristiansand, Buen i Mandal, Rockheim i Trondheim, Arktisk kultursenter i Hammerfest. Stavanger åpner sitt nye signalbygg i september, bodøværingene må vente til 2014 på Stormen. Listen er mye lenger, de siste ti årene er det bygget over tretti nye kulturhus, og flere er underveis. Gjerne med nye luksusleiligheter i nærheten.

Et land som flyter av olje kan selvfølgelig ta seg råd til nye, spektakulære bygg. Men fyller de et behov, eller bygger man stort bare fordi naboen gjør det? Et viktig tema i bydebatter framover vil bli hva og hvem husene skal fylles med. Mange relevante brukere har ikke råd til husleien, byer sliter med å fylle nye signalbygg med innhold når glass, eksklusivt tre og stein først er på plass ved vannkanten. Holder vi oss utendørs, er imidlertid de nye byggene, bølgene og skråplanene til for alle. Som operataket - som har gitt nye, attraktive vinkler å se byen fra, både for innbyggere og besøkende. Sist jeg gikk over gangbroen til Operaen fra Oslo S fikk jeg likevel en uggen følelse. At nesten alt bygges nytt i fjordbyen samtidig, er ikke bare godt nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva kjennetegner byer du liker? Tidligere denne måneden var jeg i New York City. Manhattan. På mange måter urettferdig å sammenlikne med noen andre enn seg selv. Så stinn av mennesker, næringsvirksomhet, kreativitet, historie og samtidspuls at en byplanlegger fra en småby kan miste pusten (eller motet) rundt hvert gatehjørne. Men et av det siste tiårets stiligste byutviklingsprosjekter på Manhattan har relevans i andre byer - også i Norge.

På Manhattans West Side har en vel to kilometer lang jernbanestrekning fra 1930-tallet, en High Line nesten ti meter over gateplan, mot alle odds blitt ombygget til en park i høyden. Mange ville rive skinnene, søylene og broene. Fjerne skrotet og villblomstene som hadde vokst opp etter at siste tog var gått i 1980. Så ikke med to unge innbyggere som i 1999 møttes på et bydelsmøte om High Lines framtid. Beboer- og nabolagsinitiativet fikk tidsnok avgjørende støtte fra politikere og private donorer. I dag er samtidsruinen omskapt til en av de mest besøkte attraksjonene i byen (se historie og bilder på thehighline.org).

Der vi trives i en by, er det ofte en miks av nye og gamle bygg. Rare, skeive, tilfeldige, ombygde. Byggverk med historier som High Lines - liknende prosjekter finnes i Chicago, i Paris og Bangkok. Kan noe slikt utvikles i en by nærmere oss? Ja, om vi midt i velstanden og nybyggingsiveren ser potensialet i byenes samtidsruiner. Jeg tenker ikke på bevaringsverdige bygg som kommersielle utbyggere eller antikvariske myndigheter allerede fatter interesse for. Nei, rett og slett ny bruk av gamle byggverk som finnes i byene våre. Som gir den historie, karakter, kanskje til og med sjel.

Et eksempel fra Oslo er en halv bilbro over Sørenga ved Middelalderparken i fjordbyen. En litt tilfeldig rest av trafikkmaskinen fra en tid i byplanleggingens historie der alt hadde vikeplikt for bilen. I dag en plattform med spektakulær fjord- og byutsikt, som Oslo kommune og Bjørvika Utvikling krangler om - ingen vil betale rivekostnadene. Men må denne norske High Way-resten rives? Se til New York, bruk noen kroner på å utlyse en konkurranse: Hva kan gjøres med broen for rivekostnadene? Omtenksom ombygging av slike rare byggverk i sentrum kan slumpe til å treffe bymennesker midt i hjertet.

På nordsiden av Middelalderparken, i Bispegata 12, står det også et gammelt bygg. Allerede i mange år har det gjort området mindre striglet og mer tilgjengelig. Det er ikke en nedlagt toglinje som i New York, men en tidligere lokomotivstall og verksted. Bygget i 1916, og for 20 år siden tatt i bruk som kulturhuset Borgen, med rundt 200 selvgående spesialhåndverkere, kunst- og kulturprodusenter som leietakere.

Mangel på helhetlig tenkning om utviklingen i fjordbyen truer nå med å ødelegge livet i og rundt dette bygget. Jernbaneverket har kjøpt Borgen og overtar i juli. De vil rive for å gi plass til riggeområde for en mulig, ny toglinje. To vakre toghaller fra 1800-tallet - av typen New Yorks High Line-entusiaster ville elsket! - ønskes også revet. Denne måneden arrangerte Borgen kombinert 20-årsjubileum og gravøl. Leietakerne har fått utkastelsesvarsel, med frist 15. september. Men Jernbaneverket har ennå ikke fått rivningstillatelse. Det er fortsatt tid til å planlegge framfor å ødelegge.

«Fjordbyen skal være åpen for framtidige livsstiler og det uventede,» står det i Oslo kommunes egen plan fra 2008. For å realisere slike visjoner skulle man tro det var en feilslått strategi å ødelegge gode utgangspunkt for «det uventede». Det er nettopp det gamle bygg, historiske linjer og veistumper i byrommene våre kan være.

Bymenneskenes hjerter banker, som hjerter flest, sterkest for noe som har sjel.

Karianne Bjellås Gilje er skribent og redaktør av flere bøker, og jobber til daglig som programsjef i Norsk Form, stiftelsen for design og arkitektur i Norge.

kbgilje@gmail.com

twitter.com/kariannebgilje

Park i høyden: På Manhattans West Side har en vel to kilometer lang jernbanestrekning fra 1930-tallet, en High Line nesten ti meter over gateplan, mot alle odds blitt ombygget til en park i høyden. Foto: Thehighline.org
Park i høyden: På Manhattans West Side har en vel to kilometer lang jernbanestrekning fra 1930-tallet, en High Line nesten ti meter over gateplan, mot alle odds blitt ombygget til en park i høyden. Foto: Thehighline.org Vis mer