Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bymisjonens nestekjærlighet

KIRSTEN FRIGSTAD

fra Kirkens Bymisjon viser i sitt innlegg 25.november konsekvensen av at vi i Norge har et sjikt av sosialarbeidere som lever av prostitusjon. På samme måte som andre profitører er Bymisjonens og Pro Senterets virksomhet avhengig av at det stadig er tilgang på ulykkelige jenter, at det finnes menn som vil kjøpe dem og at samfunnet resignerer. Derfor er de mot alle tiltak som kan begrense, eller bekjempe prostitusjon på et strukturelt nivå. Særlig kriminalisering av horekunder. Frigstad vil ha oss til å tro at det eneste vi kan gjøre med prostitusjonen er å betale sånne som henne og Liv Jessen for at de skal snakke med prostituerte og forstå at det hele er komplekst og sammensatt og ikke enkelt. Gjennom å være de eneste i Norge med denne enestående kunnskapen, får de stort spillerom i media, hos politikere og den statlige og kommunale pengesekken.

SAMTIDIG

presenterer Frigstad en forklaringsmodell på prostitusjon som er like enkel og fordummende som «prostitusjon er verdens eldste yrke». Det handler om fattigdom, sier hun. Men det er mange, mange ganger flere menn innvolvert i kjønnshandelen enn kvinner. Og det er ikke fordi de er fattige. Menn er horekunder fordi de har makt, privilegier og penger.

Er det mannsmakta og mannsprivilegiene som skal nyte Bymisjones nestekjærlighet? Frigstad frykter kriminalisering av horekunder fordi hun «er aktiv motstander av at den vestlige verden skal kunne forby seg bort fra sitt ansvar for fattigdomsutviklingen i store deler av verden». Mener Bymisjonen at horekunder utøver en form for nødhjelp? Er prostitusjon løsningen på fattigdomsproblemet? Nei, Norge har et ansvar for å hindre rike, hvite menn i å utnytte andres nød for seksuell tilfredsstillelse!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media