OPPLEVER ENDRINGER: Uansett hvordan man snur og vender på det får mange av skolene i Oslo nå mindre penger å rutte med, skriver representantene for Oslo Høyre. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
OPPLEVER ENDRINGER: Uansett hvordan man snur og vender på det får mange av skolene i Oslo nå mindre penger å rutte med, skriver representantene for Oslo Høyre. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Osloskolen:

Byrådets hardhendte skolekutt

Byrådspartiene skaper forvirring om egen skolesatsing.

Meninger

I midten av oktober 2017 fortalte daværende skolebyråd i Oslo til Dagsavisen at byrådet lager skolebudsjett etter Robin Hood-metoden. Det er «spesielt skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand som vil nyte godt av den nye tildelingsordningen» kunne vi lese, mens «skoler i vest, nordvest og indre by får redusert tildelingen noe.»

De varslede budsjettkuttene kunne bli betydelige ved enkelte skoler, men byråden understreket at ingen skoler skulle miste mer enn fem prosent av budsjettet i en overgangsfase. Slikt ble det bråk av. Lærere, rektorer, Utdanningsforbundet, foreldre og elever protesterte. Med god grunn.

Én milliard av grunnskolebudsjettet på om lag fem milliarder kroner vil nå omfordeles mellom skolene. De går til å «utjevne forskjeller» som skolebyråden sa, eller «forsterke den positive forskjellsbehandlingen.»

At forskjellsbehandlingen er positiv er det delte meninger om. Gruppelederne i Ap, SV og MDG hevder i Dagbladet at det hersker en stor misforståelse om skolefinansieringen i Oslo, og forklarer at det er endret elevtall som er den viktigste grunnen til årvisse forandringer i skolenes budsjetter. Det er helt riktig. Slik har det alltid vært, men det var ikke derfor 22 Oslo-rektorer ropte varsku om at grensen for skjevfordeling var nådd.

Det var de nylig vedtatte endringene i den såkalte ressursfordelingsmodellen som bekymret rektorene. Våre politiske motstandere forsøker å bagatellisere kuttene ved å vise til at det «kun» er 13 prosent av skolens budsjetter som fordeles etter ressursfordelingsmodellen. Det er riktig, men det de ikke nevner er at byrådet har tatt ytterligere 10 prosent av grunnfinansieringen som tidligere ble fordelt likt til alle for å skjevfordele enda mer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis det er noen som har skapt forvirring i denne saken er det representanter fra byrådet og bystyreflertallet som påstår at byrådet har økt skolebudsjettet med 1,8 milliarder siden de overtok makten, og at alle skoler har fått økt økonomisk handlingsrom. Det er vås.

Tallet 1,8 milliarder er differansen mellom netto budsjett-tall for hele Oppvekst- og kunnskapsfeltet for 2018 og 2015. Det tar ikke høyde for at mesteparten kan tilskrives lønn- og prisvekst (900 millioner) eller økt elevtall (500 millioner) i perioden.

Av de resterende 400 millionene går en betydelig del med til å finansiere gratis AKS i utvalgte bydeler. Dessuten rommer tallet over 100 millioner kroner som Oslo har fått av det borgerlige stortingsflertallet for å ansette over 70 nye lærere i 1. til 4. trinn.

Uansett hvordan man snur og vender på det får mange av skolene i Oslo nå mindre penger å rutte med. Der Robin Hood ifølge legenden tok fra de rike og ga til de fattige, gjør byrådet i realiteten det motsatte når de tar penger fra skoler med de strammeste budsjettene. I så henseende oppfører byrådet seg mer som den skatteglade sheriffen av Nottingham, enn helten i historien.

Elever over hele byen har rett på tilpasset opplæring og likeverdig undervisning. Høyre aksepterer ikke at det kuttes i skoletilbudet. Derfor har vi hvert år siden 2015 foreslått å settes av mer penger til Osloskolen enn det bystyrets flertall har vedtatt.

Vi motsatte oss endringer i skolefinansieringen før det var utredet en nedre grense for hva som er forsvarlig driftsramme for en skole. Vi foreslo samtidig å sette av 50 millioner kroner ekstra til skolene i vårt alternative budsjett for å fjerne de varslede kuttene, men ble nedstemt.

Høyre er helt enig i at skoler som har større utfordringer skal få mer ressurser. Det var prinsippet for ressursfordelingen som ble innført i 2005 da Høyre satt i byråd. Vi er heller ikke avvisende til å forsterke prioriteringen av skolene med de største utfordringene, men skolene som tildeles minst ressurser må drives forsvarlig.

Når dagens Ap-ledede byråd legger seg på en aggressiv linje for skjevfordeling, uten først å utrede konsekvensene, er vi bekymret for at enkelte skoler får så stramme budsjettrammer at de ikke lenger kan drive forsvarlig.

En god skole er det viktigste vi kan gjøre for at barn og unge skal få muligheter senere i livet. Det er derfor stygt når det Ap-dominerte byrådet rammer barna så direkte og så hardt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook