MINISTER: Justisminister Anders Anundsen.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MINISTER: Justisminister Anders Anundsen.Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Byråkrati og PR

Anundsens famøse skrytevideo uttrykker en mer allmenn tendens.

Meninger

Det er naturligvis fristende å harselere med statsråd Anundsens PR-film, som kort sagt forteller hvordan alt går på skinner i departementet etter bare to år med ham som sjef. Dømmekraften har åpenbart ikke vært på topp, hverken prinsipielt eller kunstnerisk.

Men samtidig er det nærliggende å spekulere på om filmen også uttrykker en mer allmenn tendens; tenkemåter som siver inn i byråkratiet uavhengig av regjeringens politiske farge. Dette stuntet var kanskje den politiske ledelsens idé, men det er ikke utenkelig at den kunne ha kommet fra informasjonsavdelingen.

For en tid tilbake siden leste jeg Eivind Tesakers bok Departementet, en kritisk diskusjon av hvordan byråkratiet langsomt har beveget seg bort fra faglighet og likebehandling over i en kultur preget av en stadig tettere språklig tåkeheim av visjoner, verdigrunnlag, mål og delmål og ikke minst raushet.

En annen tendens er at byråkratiet legger større vekt enn før på strategisk kommunikasjon. Informasjonsavdelingene eser ut. Anundsens film kan ses på som et forsøk på nettopp strategisk kommunikasjon; å tilrettelegge et budskap slik at oppdragsgiveren kommer i et best mulig lys.

Jeg leser i Aftenposten at det er Departementenes sikkerhets- og servicesenter (DSS) som har laget filmen. Som alle deler av byråkratiet holder dette senteret seg med stadig større informasjonsavdelinger. DSS har i følge siste årsrapport 125 årsverk i «Informasjons- og kommunikasjonsteknologi avdelingen» (sic) og i tillegg 85,5 i «Informasjonsforvaltningsavdelingen», uten at jeg på stående fot er helt sikker på arbeidsfordelingen mellom disse avdelingene.

Jeg har i og for seg ingen formening om hvorvidt disse avdelingene er for store eller for små. De fleste føler vel at arbeidsoppgaver tårner seg opp, også i byråkratiet. Men jeg merker meg at DSS blant annet har som formål å «tilrettelegge kanaler for informasjonsformidling mellom regjeringen, departementene og borgerne». Videre tilbyr de «rådgivning og bistand til departementenes arbeid med formidlingsform og tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon».

DSS hadde altså i oppdrag å bistå justisdepartementet med å formidle informasjon om hva som var gjort, på en måte som satte departementet (inkludert den politiske ledelsen) i et best mulig lys. Formidlingen var ikke faglig fundert, men strategisk. Kommunikasjonsformen er nøye uttenkt (om enn ikke spesielt vellykket). Som John Olav Egeland påpeker, er det ikke nødvendigvis noe nytt at embetsverket brukes politisk. Men med fremveksten av profesjonaliserte kommunikasjons- og informasjonsavdelinger får dette en tydeligere form, som beveger seg et godt stykke på utsiden av byråkratiets opprinnelige funksjon.