Byrden ved å overleve

Intenst drama basert på Nobelprisforfatters holocausterfaring.

FILM: «Uten skjebne» er en Holocaust-film, basert på den ungarske Nobelpris-vinneren Imre Kertész’ roman fra 1975. Filmen er likevel av et annet kaliber enn Spielbergs «Schindlers liste» og Polanskis «Pianisten». Den er helt usentimental. Kertész roman er selvbiografisk. Han er jøde og ble sendt til Auschwitz som 14-åring, og boka gir et innblikk i en guttunges nesten ironiske tilpasningsdyktighet og vilje til å overleve. Skjebnen til jødene i Ungarn artet seg noe annerledes enn f.eks. i Polen. Først våren 1944 begynte deportasjonen av de ungarske jødene.

Samarbeidsvillig


Unge Györgi (som er Kertézs alter ego og spilles av Marcell Nagy) har ingen klar forståelse av hva som er i ferd med å ramme ham, idet han blir arrestert på en buss på vei til jobb. Han har måttet gi opp skolegangen fordi faren er sendt til en arbeidsleir. Györgi blir plassert i en kvegvogn sammen med andre skjebnefeller på et tog der endestasjonen er Auschwitz.

Det spesielle med Imre Kertész’ Holocaust-beretning er at den er filtrert gjennom blikket til en uvitende gutt. Han besitter ikke der og da den historiske kunnskapen om jødenes skjebne. Hans umiddelbare reaksjon på deportasjonen og leiren er pragmatisk; han forsøker å være smart og samarbeidsvillig. Slik slipper han også unna den første seleksjonen. Han lyver på alderen, sier han er 16 i stedet for 14, og sendes til arbeidsleir i stedet for rett i gasskammeret.


Sterkt inntrykk
Den særegne forfatterstemmen lar seg naturlig nok ikke overføre til lerretet uten videre. Men regidebutanten Koltai – han er en erfaren filmfotograf – har klart å overføre stemningen til bildene fra leirene. Fangene, som i sine stripete uniformer tvinges til å stå oppstilt i timevis, er et talende og intenst uttrykk for grusomheten.

Like sterkt inntrykk gjør nesten tilbakekomsten til Budapest etter krigens slutt. Her er mangelen på respekt og likegyldigheten overfor en Holocaust-overlevendes skjebne en sjokkerende erfaring. Den leder hen til Györgis plutselige følelse av nostalgi overfor kameratskapet i konsentrasjonsleiren. Det er en nesten umulig tanke, både historisk og litterært. Også filmversjonen yter Imre Kertész’ personlige opplevelse rettferdighet.

Byrden ved å overleve