Foto: Johannes Lovund
Foto: Johannes LovundVis mer

Musikkanmeldelse: Kygo - «Kids in Love»

Bytter ut døll tropefest med scenevennlig trøkk

Dette begynner jo faktisk å ligne på noe.

Allerede for to uker siden sparket Kygo i gang nedtellingen til «Kids in Love» med skivas overraskende lovende tittelspor. Et både pompøst og friskt pust fra bergenserens foreløpig ganske limiterte musikalske verden, forløsende fritt for ståltrommer, panfløyter og søvndyssende rytmer.

Nå som resten av spillelisten – og dermed hele skiva – er komplett før morgendagens offisielle utgivelse, er skillet fra både dølloramaet «Cloud Nine» og september-EPen «Stargazing» også betydelig.

Kanskje skyldes det hans mange opptredener foran festklare folkemengder verden over, eller at Kyrre rett og slett har blitt lei sitt for lengst utspilte trope-sound. «Kids in Love» bærer i alle fall preg av et ønske om mer trøkk, og framstår atskillig mer scenetilpasset enn alt den norske produsentstjernen har gitt ut fram til nå.

Riktignok starter det hverken spesielt originalt eller oppsiktsvekkende med åpningssporene «Never Let You Go» og «Sunrise», som legger seg ubemerket inn i mylderet av de seneste fem årene med gitarklimprende og felegnikkende EDM-pop.

Omveltningen kommer isteden når svenske Oliver Nelson gir en hjelpende hånd til sin skandinaviske kollega, og setter «Kids in Love» i nytt gir på «Riding Shotgun» – rett ut av læreboka til «Get Lucky».

Selv med sistnevnte gigahit sitt for lengst grøssende ettermæle, snakker vi her Kygo på sitt hittil beste, inkludert eminent vokalhjelp fra California-sangeren Bonnie McKee.

Og nettopp gjestevokalistene er da også mye av styrken til «Kids in Love», som fortsetter i nesten like overbevisende stil både på OneRepublic-samarbeidet «Stranger Things», «With You» med Wrabel, og selvfølgelig det nevnte tittelsporet – dominert på svært fordelaktig måte av både Boston-gruppa The Night Game og sitt drivende The Who-sample.

Dessverre makter hverken «Permanent» eller «I See You» å holde koken oppe helt til mållinja, men som helhet er det hyggelig å overvære denne kreative opptrappingen i Kygos låtarsenal.