KJEMPER GAMLE SLAG: F.v. daværende byrådsleder Erling Lae, Torgeir Ødegaard (byråd for kultur og utdanning), ordfører Fabian Stang og Per Hodneland (styreleder HAV Eiendom) under åpningen av utstillingen av arkitektbidragene til plan- og designkonkurransene for Munch-området og Deichman-aksen i Bjørvika i Oslo. 
Berit Roald / SCANPIX
KJEMPER GAMLE SLAG: F.v. daværende byrådsleder Erling Lae, Torgeir Ødegaard (byråd for kultur og utdanning), ordfører Fabian Stang og Per Hodneland (styreleder HAV Eiendom) under åpningen av utstillingen av arkitektbidragene til plan- og designkonkurransene for Munch-området og Deichman-aksen i Bjørvika i Oslo. Berit Roald / SCANPIXVis mer

Byutviklingen i Oslo preges først og fremst av omkamper.

Ingress

||| For noen dager siden fikk kunstneren Lars Ramberg beskjed; det planlagte kunstverket hans i Bjørvika blir ikke noe av. Det er to år siden han vant konkurransen om å få utsmykke betongtårnene som blåser luft ut av senketunnelen. 72 000 lysdioder skulle danne DNA-koden til svartedauden, og gjøre de to gigantiske tårnene til et smykke over den nye bydelen. Siden har Oslo kommune og Vegvesenet kranglet om hvem som skulle ta regningen, og i fjor vår fikk kunstneren beskjed om å nedskalere prosjektet til et nytt budsjett. Det gjorde han, men oppdragsgiverne var ennå ikke fornøyd. Nå sier de at alt arbeidet var bortkastet.

Lars Ramberg er ikke alene. Kunstverket er bare en av mange prosjekter i den store Fjordbyen-utviklingen som stoppes eller endres lenge etter de er vedtatt. Riksantikvar Jørn Holme har den siste tida manet til omkamp om siktlinjer fra Gamlebyen og høyden på det nye Munch-museet som skal bygges på tomta ved siden av Operaen. Planene for denne delen av Bjørvika ble vedtatt av bystyret for flere år siden, de samme motargumentene kom fram da. Utbyggere i Oslo er likevel blitt vant til at ingenting er endelig bestemt før bygget er ferdig oppført.

Hovedbiblioteket i Oslo er en vakker, men falleferdig bygning. Det stenger i dag for utviklingen av moderne biblioteksdrift, og det er uansett et spørsmål om tid før arbeidsmiljøloven tvinger biblioteket til å stenge. Deichman har vært flytteklart lenge. Ved starten av 1990-tallet planla byrådet og biblioteksjefen hvordan en internasjonal kulturgate i Galleri Oslo kunne se ut. Da planene gikk i vasken, fikk biblioteket tilbudet om tomta der kjøpesenteret Byporten i dag hersker. Deretter var biblioteket tegnet inn av stjernearkitekt Rem Koolhaas på Vestbanen. Nå tegnes de første skissene til et nytt hovedbibliotek mellom Operaen og Oslo Sentralstasjon i Bjørvika.

På Tullinløkka har flere arkitektkonkurranser endt uten byggeprosjekt. Kulturhistorisk museum og Vikingeskipenes skjebne er ennå uavklart. Prosjekt Vestbanen pågår i stadig nye runder, men ennå vet ingen om det ender med nytt Nasjonalmuseum eller ikke. Går det som før, kommer debatten så sent at årevis med planlegging går i vasken, eller akkurat i tide til å nedskalere de mest offensive av arkitektenes nøye uttenkte planer. Byutviklingen i Oslo preges først og fremst av omkamper.

De som snakker om Oslo som en vakker by, snakker som oftest om beliggenheten mellom fjorden og marka. Bygningene får sjelden ros. De fortjener det heller ikke, selv om det anerkjente designmagasinet Wallpaper nylig skrøt av PWC-bygget i Barcode-rekken og operahuset er blitt kåret til verdens beste kulturbygg under World Architecture Festival i Barcelona.

Debatten om byutvikling handler gjerne om ett stygt eller pent bygg, og underslår at det er nettopp det samlede inntrykket av alle husene som gir byer sitt særpreg. En vellykket byplanlegging krever forutsigbarhet i et femtiårsperspektiv. Debatt er viktig for folkelig forankring, men virker bare slik når debatten skjer i forkant av vedtakene og ikke i etterkant. Slikt er det lite av i Fjordbyen. Det er det ikke Lars Ramberg som lider mest under, det er hovedstaden.