C. J. Sansom

Omfangsrik, men interessant spionroman som blir stadig mer spennende.

BOK: I den britiske spennings- og spionromanen «Vinter i Madrid» er det vinter både i bokstavelig og overført betydning. Vinteren 1940/41 laver snøen ned, men først og fremst har borgerkrigen, og Francos påfølgende maktovertakelse, gjort Madrid til et sørgelig, kaldt sted – og til arena for diplomatiske intriger på høyt plan. England gjør alt landet kan for å holde Spania ute av andre verdenskrig, og i den forbindelse sendes Dunkerque-veteranen Harry Brett til den britiske ambassaden i Madrid for å spionere på en gammel kostskolekamerat som nå driver tvilsom business med Franco-regimet, den hardbarkede Sandy Forsyth. Gjennom oppdraget sitt møter støter han ikke bare på den vakre spanske arbeiderklassejenta Sofia, men også Barbara, sykepleieren som hadde vært elskerinnen til en annen gammel skolevenn, den brennende kommunisten Bernie, som alle tror døde i strid under borgerkrigen. Nå er Barbara blitt Sandys kjæreste. Men når hun oppdager at Bernie likevel ikke er død, men sitter i fangeleir, viser følelsene seg fortsatt å være atskillig sterkere for ham enn for den opportunistiske Sandy.

Stormaktspolitikk

Den allvitende fortelleren veksler mellom å følge Harry, Barbara og Bernies liv og tanker. Sansom er opptatt av historisk presisjon, og «Vinter i Madrid» er en tankevekkende skildring av vanlige folks krigslidelser, men først og fremst av det kyniske etterretningsspillet mellom stormaktene, der enkeltmennesket er fullstendig underordnet politiske mål og fiende kan bestikkes til å bli venn over natta. Sansom får fram ikke bare krigens grusomheter, men også kompleksiteten i Francos maktgrunnlag – motsetningen mellom falangistene og monarkitilhengerne – og i Storbritannias forhold både til kommunister og fascister.

Temposvak

Harry blir satt på store prøver når han må spionere på sin gamle venn, og kommer i lojalitetskvaler ikke bare når det gjelder Sandy, men etter hvert også hans eget land og dets ambassadør, som har betydelig mer forståelse for den konservative spanske overklassens ønsker enn Harry hadde forestilt seg. Skildringene av Bernies fryktelige tilværelse i fangeleir og Barbaras plan for å få ham ut øker dramatikken og farten i den ordrike boka, som i første halvdel nå og da føles for temposvak og omstendelig. Framdriften i den 500 sider lange romanen svekkes av de stadige hoppene fram og tilbake i tid som ikke alltid er like umiddelbart lette å følge. Men de siste 150 sidene blir «Vinter i Madrid» en skikkelig sidevender. Den er imidlertid klart bedre som krigs- og spionbok enn som kjærlighetsroman. Skildringen av kjærligheten nærmer seg ikke sjelden klisjeen: «Hun var så liten, så skjør,» tenker for eksempel Harry om Sofia. Men som historisk roman er «Vinter i Madrid» både innsiktsfull og spennende.