Cadillac

Et viktig og spennende veivalg - deilig overstyrt rock.

CD: Trøndertrioen Cadillac ga meg bakoversveis da de spilte på Bylarm i Tromsø i 2001. Blytung heavyblues à la Cream paret med verstingelementer fra Led Zeppelin var bandets oppskrift. Det fungerte bedre live enn på plate, for ingen av bandets utgivelser - det er blitt flere ep-er pluss albumene «Cure» og «Up For A Lifetime» - har rystet mine grunnvoller. 2004-utgaven av Cadillac er betydelig mer spennende. Bandet har fjernet seg fra 70-tallets tungrockblues og funnet sin egen greie. Ikke så at de oppfunnet hjulet på nytt, men retningen de har valgt, virker riktig. Med produsent Rich Robinson fra The Black Crowes bak spakene byr de på kompleks, overstyrt, melodiøs bastardrock. Bandet synes å være inspirert av Motorpsycho og Jon Spencer Blues Explotion. Med disse to som kart og kompass har de staket ut egen kurs.