Calexico

Saftig kaktusrock uten pigger.

CD: Skal man holde imot denne gruppa at den har laget ei plate som er like forfriskende som en kjøretur med en Ford Mustang på veiene i Arizona og New Mexico? At det var mer friksjon i den mer røffe mariachi-twangen gruppa har prestert på sitt mest kompromissløse? Jeg velger å ikke gjøre det. Denne plata er CD-en The Eagles burde gjort comeback med i stedet for fjorårets pinlige dobbelt-CD. Joey Burns, Joe Convertino & Co. har prestert ei plate som lyser lik reflekser i Rio Grande, en samling sanger som risler mykt gjennom kroppen, uten på noe tidspunkt å virke glatt. Fra de meksikanske blåserne i «Inspiración» til den vakre duetten «Slowness»; Calexico speiler seg i ørkensand og asfalt, de gynger gjennom et landskap full av hardbarket skjønnhet og westerninspirert poesi. Kort sagt: De beviser at begrepet americana fortsatt gir mening.