Camilla Collett

Torill Steinfeld har skrevet biografien «Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie». Her forteller hun om Camilla Colletts forfatterskap.

1. Hvordan ble Camilla Collett forfatter?

Camilla Wergeland, som hun het før hun giftet seg, var oppvokst i en litteraturinteressert familie. Faren, Nikolai Wergeland, var interessert i litteratur og visste mye om litteratur. Han utgav også selv bøker. Broren Henrik var dikter. Som mange unge kvinner i samtiden var Camilla Wergeland en ivrig romanleser. Hun skrev tidlig brev og dagbøker. Som brev- og dagbokskriver utmerker hun seg fordi hun ikke bare var opptatt av hva hun ville fortelle, men også av hvordan hun ville skrive. Camilla Wergeland ville gjerne at språket skulle virke «naturlig»; det gjaldt å skrive som om den man henvendte seg til stod og lyttet. Ofte syntes hun hverdagslivet på Eidsvold var forferdelig kjedelig. Da gjaldt det å kunne skrive «uten stoff». Det hendte hun satte dette i kontrast til menns måter å skrive brev på. Menn mestret «den Kunst at fortælle meget i faae Ord, altså uhyre korte Replikker og skarpe Overganger». Camilla Wergelands egen stil var ledigere. Da hun stod fram som forfatter, fikk hun mye ros for måten å skrive på.

Etter at Camilla Collett giftet seg med juristen og litteraturkritikeren Peter Jonas Collett, begynte hun 1840-årene å skrive noveller og essays. Hennes store debutroman, Amtmandens Døtre (1854-55), kom ut etter at hun var blitt enke. Det er den første store samfunnskritiske roman i Norge;. Kritikken gjaldt først og fremst kvinners levevilkår og manglende muligheter til å bestemme over eget liv. Siden utgav Camilla Collett et bind Fortællinger (1861), memorarverket I de lange Nætter (1863) og en rekke bøker med artikler og essays. Som forfatter var hun stadig opptatt av kvinneundertrykkelsen i samfunnet; hun regnes som en pioner for kvinnesaken i Norge. Men forfattervirksomheten ble også en inntektskilde. Hun hadde lav pensjon, og trengte penger for å forsørge seg. Det ble nok mindre penger av det enn hun håpet på og trengte. Likevel: Forfattervirksomhet var en av de få muligheter kvinner den gang hadde for å tjene penger. Dette var viktig for Camilla Collett som for mange andre kvinnelige forfattere.

2. Hvem var hennes litterære forbilder?

Henne store litterære forbilde var den tysk-jødiske dagbok- og brevskriver Rahel Varnhagen. Hun lærte også å lese den franske forfatterinne George Sand. Det var mange kvinner som fikk utgitt fortellinger og romaner i 1830- og 40-årene, av noen ble det også utgitt brev, reisebeskrivelser og utdrag fra dagbøker. Camilla Wergeland-Collett leste mye og var opptatt av flere av disse kvinnelige forfatterne. Under et opphold i Hamburg i 1836-37 ble hun kjent med den tyske dikter Theodor Mundt og den retningen i tysk litteratur som ble kalt «Det unge Tyskland». «Unge Tyskland» vendte seg mot romantikken og talte for en mer realistisk og gjerne også samfunnskritisk diktning. Flere av dikterne som soknet til «unge Tyskland» fikk forbud mot å trykke og selge sine verker i 1835. En annen forfatter Camilla Wergeland leste som ung, var den engelske romanforfatteren Edward Bulwer Lytton.

Ektemannen, Peter Jonas Collett, fikk stor betydning for Camilla Collett som forfatter. Han var en god samtalepartner for henne, bl.a. om litteratur og om det hun selv skrev. De skrev også artikler sammen.

3. Hvordan likte hun å jobbe?

Camilla Collett skrev når og hvor hun fikk anledning til det. Som ung og som gift levde hun i hus hvor det var god plass. Da hadde hun nok et rom eller en plass i hagen hvor hun kunne skrive. Siden, som enke, hendte det hun levde og skrev på pensjonatrom eller enkle hybler, i Norge eller i utlandet. Ofte skrev hun fordi hun måtte og ville, men hun skrev sikkert også fordi hun hadde avtaler hun måtte oppfylle, med utgivere eller forleggere.

Litteratur om Camilla Collett:

  • Aagot Benterud: «Camilla Collett. Et skjebne og et livsverk» 1947.
  • Ellisiv Steen: «Camilla Collett om seg selv» 1985
  • Ellisiv Steen: «Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap» 1947
  • Ellisiv Steen: «Den lange strid. Camilla Collett og hennes senere forfatterskap» 1954
  • Torill Steinfeld: «Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie» 1996.
  • Torill Steinfeld: «Gjør Sommeren blid for Svalerne. Camilla Collett» (1813-1895). I Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 1, 1988
  • Torill Steinfeld: «Kvinnehjertets historie. Om Camilla Collett». I Elisabeth Møller-Jensen (red.): Nordisk kvinnelitteraturhistorie. Faderhuset 1800-1900, bd. 2.
  • Kristin Ørjasæter: «Camilla. Norges første feminist» 2003

    (Dagbladet.no 08.04.03)