TILBAKE TIL FJÄLLBACKA: Camilla Läckberg er ute med sin åttende krim fra Fjällbacka. Hun er tro mot suksessoppskriften, og fansen vil neppe bli skuffet, mener anmelderen. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
TILBAKE TIL FJÄLLBACKA: Camilla Läckberg er ute med sin åttende krim fra Fjällbacka. Hun er tro mot suksessoppskriften, og fansen vil neppe bli skuffet, mener anmelderen. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Camilla Läckberg skuffer ikke

Hennes åttende Fjällbacka-krim inneholder alle ingrediensene fansen forventer.

ANMELDELSE: Camilla Läckberg er den kanskje fremste eksponenten for en type krim som først og fremst kjennetegnes av to ting:

Den ene er at selve intrigen ofte er spektakulær og ganske grotesk. Den er forankret i reelle geografiske omgivelser og befolket av tilsynelatende vanlige mennesker, men den beveger seg ofte langt inn i det fantastiske.

Det andre er at denne typen krim ofte inneholder lange passasjer som ikke har noe med hovedhistorien å gjøre. Det dreier seg om  graviditeter og kreftdiagnoser, barnepass og ekskjærester, karakterenes sorger og gleder i en salig blanding.

Innfrir forventningene
Dette, kombinert med en forkjærlighet for de store følelsene, er Läckbergs oppskrift. Den har gjort henne til en av skandinavias mestselgende forfattere.

Camilla Läckberg skuffer ikke

Hennes åttende roman om forfatteren Erika og politimannen Patrik i Fjällbacka innfrir absolutt sjangerforventningene.  Og selv om hun etter min smak trekker det i lengste laget, er det ingen tvil om at Läckberg er dyktig når det gjelder å konsturere krimplott.  

Fortapte kvinner
«Englemakersken» er en historie som foregår på tre tidsplan. På begynnelsen av 1900-tallet blir en kvinne bosatt på øya Valö utenfor Fjällbacka siktet for drap på åtte spedbarn. Straffen er halshugging. Kvinnens egen datter blir alene igjen.

Påsken 1974 forsvinner en hel familie sporløst fra den sammen øya, bare den ett år gamle datteren er igjen når politiet ankommer. Mange år senere returnerer hun til øya med mannen sin. Sammen vil de pusse opp den gamle internatskolen og drive den som feriested. Men før de kommer så langt skjer det igjen mystiske ting på øya.  

Fortiden styrer
Både språket og karakterene preges av store variasjoner når det gjelder kvalitetet. Dagmar-skikkelsen er for eksempel virkningsfull i sin uhyggelighet, mens Mårten fremstår konstruert og lite troverdig.

Som ofte i sine romaner lar Läckberg handlingen spinne rundt en familiehistorie. Arven de ulike medlemmene bærer med seg utgjør mye av motoren i fortellingen. Det er fortiden som styrer nåtiden, kan man kanskje si.

«Englemakersken» har gjennomgående høy spennigsfaktor, og Läckberg klarer ganske elegant å få den til å stige hele veien fram til slutten. En slutt som, selv om det hele trekkes vel langt, også inneholder noen smarte og overraskende vendinger.