Camp Kylie

Kylie Minogues konsert i Oslo Spektrum startet slapt, men tok seg opp etter hvert. Kitchy var den hele veien.

KONSERT: I et glissent Oslo Spektrum hviler mye på artistens evne til å skape stemning. I et Kylie-show hviler mye på scenografi og kostymer. Første punkt ble kanskje aldri hundre prosent oppfylt, i det minste ikke før eurodiskoen og de største hitene kom mot slutten, men det sto i hvert fall ikke på mangler ved det andre. Fra Kylie ble heist ned fra taket til åpneren «Speakerphone» til hun avsluttet med «I Should Be So Lucky», gikk scenen og dama sjøl gjennom sju totale stilskift.

Slapp start

2001-hiten «Can’t Get You Out Of My Head», konsertens andre låt, fikk forbausende få til å slå seg laus foran scenen. På den splitter nye «Ruffle My Feathers» sto golvet nærmest helt stille. Det var ikke bare publikum som var slappe, Kylie selv virket også uinspirert. Bedre ble det med overgangen til et spinnvilt, neonlysende amerikansk fotballtema, komplett med menn i trange bukser og skulderpadding og cheerleaders. Med turning og blinkende lys som akkompagnement satt «Heart Beat Rock» som ei kule. Hadde den gjort det uten staffasjen? Muligens ikke.

Grand Prix verdig

Sportsutøvere og saltomortaler til tross, seilerdekoren som fulgte tok likevel kaka. Det er usikkert om Kylie har fått med seg at ny ekteskapslov etter alt å dømme vedtas i Stortinget i dag, men snakk om å gi den homofile delen av fanskaren valuta for pengene. Bilder av lettkledde menn i Pierre & Gilles-stil på storskjermen bak scenen, til tonene av kjenningsmelodien fra «The Love Boat», genererte stor jubel fra begge kjønn. Barry Manilow-coveren «Copacabana (At The Copa)» som kom etterpå, var så camp at ord ikke strekker til for å forklare ekstravagansen. - Kylie burde vært med i Melodi Grand Prix, sa sidekameraten da. Sant nok - og hun ville sannsynligvis vunnet.


Sympatisk
Deretter fulgte technodelen, ballsal-med-greske-søyler-delen, en del viet asiatisk mystikk med samuraiakrobatikk, og så videre. Det var umulig å kjede seg når det skjedde så mye der framme, uten at man nødvendigvis satt igjen med følelsen av en konsert som går inn i historiebøkene. Et pluss er at Kylie i dag - tross sine åpenbare mangler - er en langt bedre sanger enn for bare få år siden. I tillegg framsto hun som svært sympatisk når hun tok seg tid til småprat mellom numrene, og som kveldens helt da hun etterkom et låtønske fra salen på sparket helt til slutt.

Grunnene til at det ikke ble full uttelling i Oslo er flere - noen i Kylies makt, andre utenfor. Lyden i Spektrum var som vanlig ikke optimal og lokalet var bare halvfullt. Med klassikerne kom stemningen, men konserten som helhet viet litt for mye tid til anonyme låter fra popdivaens siste album. Greatest hits hadde selvsagt vært uendelig bedre, men herlig, kitschy moro ble det uansett.

HERLIG, KITCHY MORO: Kylie Minogue besøkte et glissent Spektrum i går kveld. Etter en slapp start og sju sceneskift kom klassikerne. Og stemningen. Foto: NINA HANSEN
HERLIG, KITCHY MORO: Kylie Minogue besøkte et glissent Spektrum i går kveld. Etter en slapp start og sju sceneskift kom klassikerne. Og stemningen. Foto: NINA HANSEN Vis mer
Camp Kylie