Canada bryter med Trump

For første gang i landets historie fører Canada en utenrikspolitikk som står stikk i strid med den som «storebror» USA fører.

Kommentar

Utenriksministeren i Canada, Chrystia Freeland, har holdt en lang utenrikspolitisk redegjørelse i Parlamentet i Ottawa som fra ende til annen er et oppgjør med utenrikspolitikken til president Donald Trump i USA. Men hun unnlot diplomatisk å nevne navnet Donald Trump. Det finnes likevel ikke rom for tvil om hvem som er hennes blink.

Det er trolig det kraftigste oppgjøret med Trump og hans politikk som noen vestlig regjering har framført, skriver den kanadiske avisa The Globe and Mail. «Trolig» er her en underdrivelse. Paul Krugman, som har fått Nobel-prisen i økonomi og er spaltist i avisa The New York Times i USA, kaller talen for Canadas «uavhengighetserklæring» fra USAs nåværende regjering under Trump.

Talen kommer like etter at statsministeren i Canada, Justin Trudeau, har møtt Trump under toppmøtet i NATO i Brussel i Belgia og under toppmøtet i G-7 på Sicilia i Italia. Trudeau og hans statsråder har rett og slett funnet ut at det ikke kommer noe godt ut av å delta i det politiske spillet til Trump for å tekkes ham. Det er bedre å vente til han går av og håpe det ikke varer for lenge.

Naturligvis hadde Trudeau godkjent talen til utenriksminister Freeland på forhånd. Naturligvis var hver setning nøye gjennomtenkt. Hvis ikke hadde dette vært nok til å sparke henne på flekken. Det er et svært modig brudd å ta, når Canadas eneste landegrense er med USA, når de to økonomiene er så innvevde og når Canadas nasjonale sikkerhet er avhengig av USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en bitende kontrast til oppgjøret med Trump sendte Trudeau ut bilder og tekst (på fransk og engelsk) fra et møte med Trumps forgjenger i USA, Barack Obama, gjennom sosiale media. Obama var tirsdag i hjembyen til Trudeau, Montréal, og Trudeau tok ham med til den berømte restauranten Liverpool House, hvor de to, som har kalt seg «halvsøsken», møttes over god mat og noen glass vin. Ingen tvil hersker om deres nære forhold.

Canada har en ganske annerledes politisk kultur enn «storebror» sør for grensa. Utenrikspolitikken til Canada er mer «europeisk», nesten «skandinavisk». Så godt som hele talen til Freeland kunne ha vært framført av de norske utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Børge Brende, bare ved å bytte ut ordene Canada, kanadisk og kanadiere med Norge, norsk og norske kvinner og menn.

Freeland lovpriser internasjonalt samarbeid, deri FN, NATO og internasjonale handelsavtaler, hun hyller feminismen, som et spark til Trumps griseprat, og hun forsvarer varmt Paris-avtalen om klima som Trump trekker USA ut av.

I Israel i1996, mens Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne ennå ikke var død, var det snakk om fra norsk side å be om noe hjelp fra Canada. Det var hemmelig, men Dagbladet fikk nyss om dette. Undertegnede traff korrespondenten der fra det offentlige kringkastingsselskapet i Canada, CBC, og spurte hva regjeringa i Ottawa ville svare. For sikkerhets skyld ringte han hjem til sine kilder i kanadisk diplomati. «Som jeg var sikker på, hvis forespørselen kommer fra Norge, fra et Skandinavisk land, særlig når det har med fred å gjøre og velsignes av FN, nei, da kan vi ikke si nei», var svaret han overbrakte, sånn omtrentlig.

«Dere kan lett forestille dere et kanadisk syn som sier: Vi er trygge på vårt kontinent, og vi har ting å gjøre hjemme, så la oss snu oss innover. La oss si: Canada først!», sa utenriksministeren i talen.

Dette spiller naturligvis hen til slagordet «Amerika først!» fra Trump. Et annet sted minnet hun om at USA ikke er det eneste landet i Amerika, og at Mexico, USA og Canada utgjør Nord-Amerika som er omfattet av handelsavtalen NAFTA på engelsk, TCLAN på spansk og ALÉNA på fransk, en avtale som Trump vil omgjøre. Amerika er større enn Trump vil ha det til.

Slagordet «Canada først!» tjener Canada like lite som «Amerika først!» tjener USA, forklarte Freeland:

«Her er hvorfor. Først, uansett om ingen står klar til å invadere oss, står vi overfor utfordringer. Klima-endring er per definisjon en felles trussel som påvirker hver eneste person på denne planeten. Borgerkrig, fattigdom, tørke og naturkatastrofer hvor som helst i verden truer oss - ikke minst fordi disse katastrofene fører til globalt destabiliserende folkevandringer. Diktaturet i Nord-Korea, forbrytelser mot menneskeheten i Syria, de uhyrlige ytterliggående i DAECH (arabisk og fransk for Den Islamske Staten (IS)) og russisk militær uansvarlig framrykking utgjør også trusler mot den liberale, demokratiske verden, deriblant Canada, sa utenriksministeren.

Det var stille i Underhuset under talen, melder The Globe and Mail. Dette er alvor. Mellom Europa og Trumps rike ligger et verdenshav. Ingen lever så tett innpå USA som Canada og Mexico.