REDUSERT BRUK: Erfaringer fra land der cannabisbruk er gjort lovlig viser at bruken reduseres, skriver artikkelforfatteren.

Illustrasjonsfoto: Truls Brekke
REDUSERT BRUK: Erfaringer fra land der cannabisbruk er gjort lovlig viser at bruken reduseres, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Truls BrekkeVis mer

Cannabinoidene kommer

Dobbeltmoralen nå er det mest skadelige - for borte blir cannabis og avartene ikke.

NRK har nå oppdaget utbredelsen av cannabinoider - legal syntetisk hasj - og laget kriseoppslag om dem. I Dagsrevyen 07.11.11 sier Kari Solvik, Kripos' lab om 10- 20 av cannabinoidene: «Det er viktig at de raskest mulig kommer på narkotikalista». Innslaget fortsetter: «Dagsrevyen kjenner til at noen av de vanligste syntetiske cannabinoidene havner på lista». Man undres hva poenget med høring er, når resultatet er klart før høringen sendes ut.

Narkotikalisten ble opprettet i 1978, etter at cannabis hadde vært forbudt siden 1965. Da hadde noen få prøvd hasj, men det var viktig å forby cannabis før vi fikk et rusmiddel til. Forbudet skapte blest. Nå har rundt halvparten av Oslos unge voksne prøvd cannabis. Likevel regnes forbudet som vellykket nok til å fortsettes. Ingen tapt kamp for myndighetene her. Nei, da. Dette beskrives som en «en evig kamp», underforstått at dette har myndighetene godt tak på. Bortsett fra etter bruksstatistikkene, som har vist økt eller stabil utbredelse.

Dagsrevyen går med sin vinkling i praksis i bresjen for en utvidet forretningsmodell med mange flere stoffer på det svarte markedet - etter å ha gitt riksdekkende reklame. Dessverre. I Norge konsumeres etter offisielle tall (Tolldirektør Bjørn Røse og SIRUS) 15 - 50 tonn hasj i året. Hjemmedyrkingen kommer i tillegg. Med syntetiske cannabinoider på narkotikalisten vil nye markeder bli åpnet - reklamen i riksmedia er alt unnagjort.

Bare ett gram av det mest populære cannabinoidet JHW-018 svarer til omtrent en hekto hasj, og koster bare 30 øre per dose. En stor dose ser ut som 8- 10 saltkorn. Stoffet er et luktfritt pulver og vises ikke på urinprøver. Altså kan hasjimporten med samme bruksnivå skrumpes til en hundredel, det vil si maks et halvt tonn årlig. Lett å innføre. Men altså ingen «tapt kamp». Snarere en vunnet kamp for velorganisert, skattefri, svart økonomi.

Samtidig viser erfaringer fra land der cannabisbruk er gjort lovlig at bruken reduseres: Nederland (1976), Spania (1984), Portugal (2001), Belgia (2005) og Tsjekkia (2010) bare i EU. «The global commission on drug policy», full av toppolitikere, inkludert eks-FN leder Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg, la i juni 2011 fram en tungt faktabasert rapport som anbefalte tillatelse til bruk av cannabis. NRK rapporterte dette som «Kjendiser støtter legalisering», men har overfor cannabinoider alt helt glemt innspillet. Kun forbud regnes som mulig regulering.

Løsningen er åpenbar: Velregulert anledning til lovlig bruk på designerte steder, kombinert med god informasjon. Istedenfor å si: «Gjør det ikke» kan man mer troverdig kreve: «Gjør det ikke her eller nå». Det reduserer totalbruken. Cannabisbrukermiljøene isoleres fra annen «narkotika» - som mest betyr heroin. Da blir både cannabis og heroin mer håndterlige rusutfordringer. Ikke-dødelige og dødelige midler skilles.

Hva kan gjøres med de kunstige cannabinoidene? Når nye cannabinoider oppnår populær spredning, kan de reguleres de etter ordningen «Uregistrert preparat - skaffes etter spesiell søknad» på apotekene, og bruksanledning kan gis etter informasjonstime hos lege, som følges opp med styrende konsultasjoner for hver ny resept. Da kan vi oppnå hva en nederlandsk helseminister og ruspolitikkansvarlig ga som forklaring på lave brukstall: «Vi har klart å gjøre cannabis kjedelig». Dobbeltmoralen nå er det mest skadelige - for borte blir cannabis og avartene ikke.