PÅVIRKER OGSÅ OMGIVELSENE: «Det mindre fashionable faktumet er imidlertid at bruken av cannabis slettes ikke bare angår brukeren selv», skriver kronikkforfatteren som svar til Lisa Lind Nilsen som i helga forsvarte bruk av rus på stoffer framstilt av Cannabisplanten (bildet). Illustrasjonsfoto: Pablo Porciuncula / Afp / NTB-Scanpix
PÅVIRKER OGSÅ OMGIVELSENE: «Det mindre fashionable faktumet er imidlertid at bruken av cannabis slettes ikke bare angår brukeren selv», skriver kronikkforfatteren som svar til Lisa Lind Nilsen som i helga forsvarte bruk av rus på stoffer framstilt av Cannabisplanten (bildet). Illustrasjonsfoto: Pablo Porciuncula / Afp / NTB-ScanpixVis mer

Cannabisens mørke side

Å bruke cannabis er et lovbrudd som forringer brukerens helse. Bruken går og ut over skattebetalerne og livene til de som står deg nært.

Debattinnlegg

Lisa Lind Nilsen, medlem av Foreningen for human narkotikapolitikk og Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen, etterlyser i sitt bidrag «Å gjøre kriminelle ut av folk som ikke gjør noe galt» en forklaring på hvorfor konsum av cannabis er så problematisk. Det angår da bare brukeren selv? Er man ikke suveren over egen kropp?

Det mindre fasjonable faktumet er imidlertid at bruken av cannabis slettes ikke bare angår brukeren selv. Risikerer man å forringe sin egen mentale helse, risikerer man i samme øyeblikk å bli en belastning for skattebetalerne og ruinere livene til de som står deg nært, noe som kan sies å være rimelig egoistisk. Nilsen påpeker selv at 1 av 11 brukere blir avhengige av cannabis (og dermed får livene sine ødelagt av stoffet). Også studien til Arsenault og kolleger (2002) kan trekkes fram, som har etablert en økt risiko for symptomer av schizofreni med kontrollvariabler for sosioøkonomisk status og allerede foreliggende psykotiske tegn. Funnene var at 10 prosent av de som hadde brukt cannabis før fylte femten år hadde utviklet schizofreni før de var 26. Zammit og kolleger (2002) fulgte 50 087 svenske menn i aldersgruppen 18 til 20 år i perioden 1970- 1996. Etter kontroll for elleve andre variabler ble det fastslått at sannsynligheten for en schizofrenidiagnose økte med hvor frekvent subjektene i undersøkelsen hadde benyttet seg av cannabis, og at de som hadde brukt cannabis regelmessig utviklet en diagnose fire ganger så hyppig som gruppen sett under ett. Bruken av cannabis i det hele tatt økte risikoen for schizofreni med 30 prosent.

En liknende kohortundersøkelse i tidsrommet 1992 til 1998, med kvinnelige elever fra 44 australske skoler som respondenter, viste at daglig bruk av cannabis femdoblet sjansen for depresjon og angst, og at ukentlig bruk doblet den (Patton et al 2002). Rey, Martin og Krabman (2004) peker på et klart samspill mellom tidlig og regulær bruk av cannabis og spredning av psykotiske lidelser, depresjon og selvmord. Det er selvsagt vanskelig å stadfeste hvorvidt korrelasjon betyr kausalitet. Det kan godt være at de som er mest disponert for psykiske lidelser, på grunn av sin disposisjon, begynner å bruke cannabis oftere - hva man referer til som en omvendt årsakssammenheng. Det kan også være snakk om en såkalt spuriøs sammenheng, der en underliggende (eksempelvis genetisk eller sosioøkonomisk) variabel både betinger de mentale sykdommene og tilbøyeligheten til å bruke cannabis.

Ærlige mennesker vil imidlertid erkjenne at når det finnes korrelasjon mellom et psykoaktivt stoff og psykiske lidelser, så er det langt mer logisk at det psykoaktive stoffet har forårsaket lidelsene enn vice versa. Noen studier peker også direkte i den retning: Henquet et al. (2004) fant ikke bare at bruken av cannabis hos et utvalg på 2347 unge mennesker mellom 14 og 24 år betydelig økte sjansen for psykoser, men også at de som allerede var predisponert for psykoser fikk verre utfall dersom de brukte cannabis. Di Forti et al. (2007) viste også en intensivering av symptomer for dem som allerede hadde psykoser.

De negative konsekvensene begrenser seg selvfølgelig ikke bare til mental sykdom: Folkehelseinstituttet (2012) skriver at det i 2009 ble påvist THC «i nesten 30 prosent av prøvene» tatt av bilførere mistenkt for kjøring i påvirket tilstand - noe som er svært oppsiktsvekkende tatt stoffets utbredelse i forhold til alkohol i betraktning. Doktor Arsenault og hennes medarbeidere, i en samfunnsvitenskapelig studie offentliggjort i 2001, har videre beskrevet at de som bruker cannabis har fem ganger så stor sjanse for å begå voldelige handlinger. 34 prosent av vanebrukerne av cannabis i gruppen som ble undersøkt hadde blitt dømt for vold før de fylte 21. Bildet om at brukere av cannabis er av pasifistisk art, stadig malt av stoffets forkjempere, stemmer dermed ikke. Det kan vanskelig tenkes en gruppe som er mer overrepresentert på voldsstatistikken. Vanebrukere av alkohol kan ikke sammenliknes.

I en studie gjort av Pedersen og Skardhamar (2009) ble det funnet en «robust sammenheng» mellom cannabisbruk blant norske ungdom og seinere registrerte straffesaker. De får empirisk dekning fra mange hold. Halls (2006) analyser gir en klar korrelasjon mellom unge menneskers bruk av cannabis på den ene siden, og kriminelle handlinger på den andre, mens studien til Ferguson, Horwood og Swain-Campbell (2002) viste at cannabis signifikant øker sannsynligheten for å ende opp på en kriminell løpebane. Et kanskje enda mer foruroligende forhold er at vestlige kjøpere av illegale narkotiske stoffer finansierer forferdelige blodbad og matmangel i den tredje verden. I «Cannabiskultur» av Pedersen og Sandberg (2011) heter det at «hele land som Mexico, Colombia, Bolivia og Afghanistan har vært preget av vold, drap og politisk uro» som følge av industrien. (I samme bok kommer det fram at legaliseringen i Nederland ikke har klart å få bukt med det kriminelle markedet, men at dette løpende forsyner utsalgsstedene gjennom bakdøra og fortsatt bedriver direkte salg til mindreårige).

En sterk moralsk sak kan tilsynelatende bli gjort mot dem som bidrar på etterspørselssiden av cannabis. Likevel skal disse bestandig framstille seg selv som viljeløse ofre for industrien. Ansvaret ligger visstnok aldri hos dem som bruker, ufarliggjør eller tar sikte på å normalisere stoffet, men skal bestandig dyttes over på dem som tar avstand fra det. Å benytte seg av cannabis er også moralsk galt fordi det er imot loven. Dersom vi gjorde det til en norm at alle kunne bryte lovene når det passet dem selv, ville vi ha levd i et ganske dystopisk samfunn. Å følge lovene er helt nødvendig fordi - som Edmund Burke påpekte i «A Vindication of Natural Society» - hjørnesteinene i samfunnet ikke kan bli opprettholdt dersom de hviler på at deres grunner blir gjort klare og demonstrerbare for ethvert individ.

Vårt siviliserte samfunn vil ikke bestå dersom cannabis blir like utbredt som alkohol. Mens alkohol er ute av kroppen innen et døgn, kan THC befinne seg i systemet i flere uker. I New Zealand avdekket dessuten en studie av 1000 unge mennesker et irreversibelt, bemerkelsesverdig fall i IQ-nivå ved bruk av cannabis i tenåra. For de mest regelmessige brukerne var fallet i gjennomsnitt på hele åtte IQ-poeng (Aldington et al. 2008). Vet virkelig de som ønsker å normalisere cannabis på toppen av alkohol hva de driver med?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.