Cannabiskulturen

SVART ØKONOMI: Hasj kan nok være farlig. Men ikke primært av de grunner medisinerne legger vekt på.

FELLESSKAP: I kjernen av cannabiskulturen ligger en idé om annerledeshet, som deles av tusenvis av mennesker i Norge, skriver kronikkforfatterne.  Foto: EPA/Scanpix
FELLESSKAP: I kjernen av cannabiskulturen ligger en idé om annerledeshet, som deles av tusenvis av mennesker i Norge, skriver kronikkforfatterne. Foto: EPA/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||PÅ BORDET står en bolle, hvor alle har «lagt i». Lighteren brukes til å varme opp hasjen. Med kyndige fingre ruller han jointen. «Den som mekker'n, trekker'n» sier han, holder jointen mellom to fingre, drar inn røyken, sender den videre til nestemann. Det er lett stemning, god rytme i samværet. Det de gjør er ulovlig.

Det setter en ekstra spiss på det hele.

DE SISTE ÅRENE har vi reist landet rundt og snakket med mennesker i det vi kaller cannabiskulturen. Den formuleringen vi siterte over - «den som mekker'n, trekker'n» - hørte vi i Finnmark og Rogaland, på Otta og i Oslo. Meningen er enkel: Den som gjør i stand pipa eller jointen har rett til å ta det første trekket. Tenk over hvor uvanlig regelen er: Når en serverer lammestek eller skjenker rødvin regnes det som uhøflig å forsyne seg selv først. Regelen peker mot det tunge rituelle og symbolske fundamentet under bruken av hasj.

Vi avdekket en rekke regler: Stoffet skal deles, alle skal «legge i». Jointen skal gå rundt - fra leppe til leppe. Det ville nok regnes som uhygienisk å sende sigaretten eller ølglasset rundt. Denne bekymringen finner vi ikke i cannabiskulturen, selv ikke når en røyker sammen med folk en ikke kjenner. Deleritualet er en markør av felleskap. Dessuten skal du ikke trekke for dype drag. Da er du grådig. Det kalles «bogarting», etter skuespilleren Humphrey Bogart. Han røykte slik at en kunne se sigarettgloen bevege seg. «Bogarting» er en uting. Du skal heller ikke sitte med jointen i hånden og prate uten å sende den videre — det slås ned på «pratings» eller «skravlings». Begrepene brukes med et glimt i øyet, men det ligger alvor under: Du må beherske de komplekse ritualene for å få full del i fellesskapet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer