Cantus Cölln/ Konrad JunghänelEldst og best

Sanselige visjoner.

CD: Buxtehudes ry som barokkomponist ble lenge overlevert i historien om Johann Sebastian Bach som gikk til fots til Lübeck for å høre den store organisten og komponisten i byens Marienkirche spille. Vår tids fornyede barokkinteresse har heldigvis gitt flere, klingende kilder til Buxtehudes store ry som musiker. Nå foreligger et av de mer forunderlige på CD, «Membra Jesu Nostri», en samling pasjonskantater som Buxtehude skrev og lot framføre i 1680 innen rammen av sine i samtida så berømte Abendmusiken . Cantus Cölln under sin eminente leder Konrad Junghänel har spilt snn alle sju, og kroner dem med enda en stor kantatekomposisjon, «Nimm von uns, Herr, du treuer Gott».

MUSIKKEN BÆRER så visst bud om Buxtehudes eminente kvaliteter som komponist. Men de formidler også et førstehånds glimt inn i barokkens religiøse erfaring. Hver syklus er viet en kroppsdel om gangen, starter nedenfra Ad pedes , altså med føttene og beveger seg systematisk oppover, Ad genua , Ad manus , altså via knær og hånd og så videre til hjertet og ansiktet, eller kanskje vi heller skulle si «åsynet» som fullender denne håndfaste visjonen av religiøse betraktninger om lidelse og frelse.Så konkret og samtidig så åndelig er barokkens religiøse univers, og det klinger umåtelig vakkert og dypt inderlig. Og det musiseres så finstilt som noen kan ønske seg, i denne svært så konkrete utforskningen av det åndelige i det sanselige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ER IKKE ALLTID at kirkemusikken overleveres i like fromme sammenhenger. Nylig ble det oppdaget et «nytt» verk av Vivaldi, «Dixit Dominus» som straks fikk katalogbetegnelsen RV 807. Det var overlevert i et manuskript til hoffet i Dresden, og angivelig ført i pennen av den yngre komponisten Baldassare Galuppi, gruppert sammen med en bunke av Galuppis egne verker som også spilles på denne platen på Archiv. Peter Kopp har den musikalske ledelse over glimrende krefter fra byen samlingen var tenkt for.Historien er forunderlig. For Vivaldi-verket er virkelig et glitrende stykke musikk, med et voldsomt fraspark og en sydende energi, her presentret i et fyrverkeri av en innspilling. Temperaturen daler mange hakk når vi går videre til Galuppi, som låter en tanke mer moderne, men også mange hakk mer konvensjonell. Hvordan Vivaldi-stykket inntil nå nylig kan ha vært tilskrevet Galuppi er en gåte av det slaget at man spør seg om musikkforskere ikke hører på manuskriptene de får i hånda, i det minste for sitt indre øre.Men nå har vi det heldigvis, i full mundur.

MARIANNE HIRSTI og Audun Kayser har spilt inn et knippe av Halfdan Kjerulf Romanser på Vestnorsk Plateselskap. Det gjør de til dels riktig fint, selv om fraseringen enkelte ganger blir litt kortpustet. Men summen av alle sangene blir litt blek, som en påminnelse om Kjerulfs format som Romanse-komponist. De fleste er små bagateller, behendige og nennsomt skrevet, men ikke uten videre med bærekraft til å fylle en CD helt alene.