BEST ELLER VERST? Cappelen sa selv i de såkalte Ila-samtalene at han har bistått politiet både i Norge, Danmark, Nederland og Spania. 


Foto: Berit Roald / NTB scanpix
BEST ELLER VERST? Cappelen sa selv i de såkalte Ila-samtalene at han har bistått politiet både i Norge, Danmark, Nederland og Spania. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Cappelen må ha tystet på mange

Pressen og publikum kastes stadig ut fra sal 250.

Kommentar

Eirik Jensen slår hardt i alle retninger, nå som han svarer på spørsmål fra Spesialenhetens leder Jan-Egil Presthus. Fra vitneboksen har han onsdag og torsdag gjentatte ganger irettesatt aktor, kritisert premissene i spørsmålene, flere ganger hatt lange kommentarer og også holdt et 20 minutters foredrag med power point om narkotikasmugling.

Onsdag morgen fikk Jensens forsvarere endelig lov til å dele ut sine egne hjelpedokumenter, tidslinjer som viser flere og andre opplysninger enn dem Spesialenheten har utformet til bruk under sin eksaminasjon. Forsvarerne mener at påtalemyndigheten har valgt informasjon som er egnet til å underbygge Cappelens forklaring, men utelatt annen informasjon som er egnet til å styrke Jensens forklaring. Allerede onsdag ble poenget tydeliggjort.

EIRIK JENSEN: Kommentator Martine Aurdal og reporter Trym Mogen gir siste oppdatering i Jensen-saken. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

– Det er et ikke uvesentlig poeng, aktor, sa Jensen da han ble spurt om kommunikasjonen mellom de to tiltalte i april 2010.

Jensen står blant annet tiltalt for å ha bidratt til innførsel av 400 kilo hasj denne måneden, mens han var på fjelltur med dårlig mobildekning. Da han forsøkte å få tak i Cappelen, svarte ikke storsmugleren på henvendelsen hans. Påtalemyndigheten viste i retten til at Cappelen dagen før hadde svart på en tekstmelding med at «Jada, mye å gjøre, men jeg skal prøve å få til en prat». Nå kunne Jensen ved hjelp av de nye tidslinjene vise til omfattende kontakt mellom Cappelen og hans samarbeidspartnere på dagen for innførselen, og også at de to tiltalte i dagene etterpå hadde kontakt i en helt annen sammenheng.

– Og så kommer det vi skal snakke om nå, sa Jensen like før påtalemyndigheten begjærte lukkede dører igjen.

Tidslinjene er stemplet «strengt fortrolig», graderingen som brukes når informasjon er egnet til å «forårsake betydelig skade». Her er det først og fremst snakk om fare for Gjermund Cappelen og hans nærmeste.

Vi som følger saken fra pressebenken og publikum møtte lukkede dører både tirsdag og mer enn halve onsdag, og i en periode på slutten av dagen torsdag ble dørene lukket igjen. Aktørene har taushetsplikt om hva som skjer i lukket rett, og pressens representanter har heller ikke fått følge forhandlingene om lukkede dører. Vi vet en del likevel.

Av kjennelsen som ligger til grunn for praksisen vet vi at dørene lukkes fordi lagmannsretten mener det er reell fare for alvorlige krenkelser hvis detaljer om Cappelens informantvirksomhet blir kjent. Fordi det stadig kommer henvisninger til det som skjer bak lukkede dører i åpen rett, vet vi at det er snakk om en rekke kommunikasjonshendelser og politisaker i både inn- og utland.

Cappelen sa selv i de såkalte Ila-samtalene at han har bistått politiet både i Norge, Danmark, Nederland og Spania. Da omtalte han seg selv som «norgeshistoriens beste informant» og ba om å få snakke med sin kildefører Eirik Jensen.

Nå er historien en helt annen. I retten har Cappelen påstått at han ga lite informasjon, og at samarbeidet med Jensen først og fremst var kriminelt. Jensen har på sin side påstått at Cappelen var «etterkrigstidas beste informant for Oslo-politiet». Cappelen hevder nå informasjonen har ført til så lite at han må ha vært den verste.

Det er et problem for opplysningen av saken at pressen ikke får mulighet til å ettergå virkelighetsbeskrivelsen. Etter to dager på gangen kan vi likevel slå fast at Cappelen må ha tystet på mange.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.