Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

CAREs verdensbilde

TV-AKSJONEN: Jeg vil gjerne rette opp noen av de viktigste usannhetene om CARE, skriver Marte Gerhardsen.

|||I en kronikk i Dagbladet går Terje Tvedt til angrep på TV-aksjonen, norske journalister og hjelpeorganisasjonen CARE. Angrepene er mange og varierte, så det er ikke mulig å svare på alle her — men jeg vil gjerne rette opp noen av de viktigste usannhetene om CARE. La oss begynne med matvarehjelp. CARE mener at kortsiktig matvarehjelp aldri kan være et substitutt for langsiktig arbeid mot fattigdom, og har lagt fram dette synet i mange nyhetssaker og kronikker de siste årene. Matvarehjelp har lenge vært en stor del av internasjonal bistand, og FNs matvareprogram og mange andre organisasjoner har drevet med dette i flere tiår. CARE var en av de første organisasjonene som tok et oppgjør med måten global matvarehjelp er strukturert på, nettopp fordi det kan svekke det lokale jordbruket. Vår søsterorganisasjon CARE USA har også jobbet overfor den amerikanske kongressen for å forbedre praksisen.

Matvareutdeling skal alltid være siste utvei. I situasjoner der matvarehjelp er nødvendig for å redde liv i kriser, må man forsøke å kjøpe varer lokalt. CARE International har i dag 12 medlemmer: USA, Frankrike, Danmark, Norge, Thailand, Japan, Østerrike, Tyskland, Canada, Australia, Storbritannia og Nederland - med hovedkvarter i Geneve. Alle medlemmer i CARE mottar bistandspenger fra sine respektive statlige myndigheter og private donorer for å utføre prosjekter i utviklingsland. CARE International og alle medlemmene er politisk nøytrale, og styres av det humanitære prinsipp om å hjelpe de som trenger hjelp, uavhengig av politiske, religiøse eller andre hensyn.

Vi i CARE Norge jobber sammen med noen av verdens fattigste kvinner. Gjennom dette samarbeidet lærer vi om deres utfordringer, erfaringer og synspunkter. Jeg ser det som en av mine viktigste oppgaver som generalsekretær i CARE Norge å formidle disse synspunktene og erfaringene, for å sikre at disse stemmene blir hørt i den norske bistandsdebatten og de internasjonale foraene jeg har tilgang til, som representant for CARE. Vi er en del av et stort internasjonalt nettverk. Dette gjør at vi kan jobbe på mange nivåer. Et eksempel er arbeidet for å unngå at så mange kvinner dør unødvendig i forbindelse med graviditet og fødsel. Vi jobber direkte med kvinnene i Tanzania og ser hva som er hindringene for at de skal få et trygt svangerskap og fødsel. Disse erfaringene bringer vi med oss i det internasjonale arbeidet mot mødredødelighet og deltar på internasjonale møter hvor vi sikrer at disse erfaringene blir tatt hensyn. Et annet eksempel er arbeidet mot seksuell vold i Kongo. Der jobber vi med å hjelpe kvinner som har blitt utsatt for seksuell vold, samtidig som vi jobber opp mot FN og nasjonale myndigheter. CARE bidro nylig til sentrale deler av teksten til FN resolusjon 1888, som oppretter en spesialrapportør for kvinner, et viktig tiltak i kampen mot seksuell vold.

På samme måte har CARE Norges satsing på kvinner, likestilling og spare- og lånegrupper bidratt til at mange andre CARE-land har gått i gang med lignende prosjekter. CARE lanserte i fjor et stort program vi kaller Access Africa, basert på spare- og lånegruppene som var i fokus i TV aksjonen. CARE Norge har gitt faglig rådgivning i utviklingen av programmet. Vår styrke som bistandsorganisasjon ligger i vårt nettverk i sør og internasjonalt, vår faglige kompetanse og det vi kan bidra med inn i den norske bistandsdebatten.

CARE har aldri forsøkt å være en bred medlemsorganisasjon med mange medlemsaktiviteter. Alle CARE-venner har rett til å møte på årsmøtet til CARE. Vi ønsker oss alltid flere CARE-venner og støttespillere her i Norge, men det som først og fremst gir CARE merverdi er vår tilstedeværelse i sør, vårt internasjonale nettverk og vår mulighet til å jobbe på flere nivåer, både lokalt, regionalt og internasjonalt. Trenger verden flere nordmenn i felt? En styrke ved CAREs arbeidsmetode er at over 90 % av våre ansatte er lokalt ansatte. Dette gir CARE sterkere lokal kunnskap og innsikt, det hjelper lokal økonomi og skaper mer effektiv utvikling, samtidig som det bidrar til kapasitetsbygging. Det gjør også at vi er langsiktig til stede i mange land, og har større mulighet til å respondere på en krise.

CARE mener at ideen om at bistand trenger nordmenn i felt er selvsentrert og gammeldags. Lokalt ansatte forstår lokale problemstillinger, snakker språket og har best forutsetninger for å gjøre en god og langsiktig jobb på landsbygda i for eksempel Niger. I de 70 landene hvor CARE driver hjelpearbeid, har vi alltid et samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter, og støtter arbeidet til mange lokale ikke-statlige organisasjoner. Den første av CAREs spare- og lånegrupper ble startet i Niger i 1991 med støtte fra CARE Norge. Den ble utviklet i samarbeid med lokale kvinner. Denne metoden brukes nå mer enn i 20 av CAREs programland. TV-aksjonen CARE skal i stor grad gå til å lage flere slike grupper, fordi dette er en metode som gir klare resultater. CARE har kommunisert om spare- og lånegruppene i mange år, men fikk en kjempemulighet til å fortelle om gruppene gjennom TV-aksjonen. Med snart 20 års erfaring har vi også mye bra å fortelle.

Årsaken til at CAREs spare- og lånegrupper sprer seg fra landsby til landsby, fra land til land, og fortsetter mange år etter at CARE trekker seg ut, er fordi de oppfyller et behov hos kvinnene og mennene som er med: behovet for å spare penger trygt, låne penger til en håndterlig rente, og ha litt forsikring i bakhånd til livets små og store kriser. I land der infrastruktur og banksystemer fortsatt ikke eksisterer på landsbygda, er dette en modell som er enkel og effektiv. En annen grunn til at spare- og lånegruppene er bærekraftige, er at de eies og styres av medlemmene, som bestemmer regler, renter, medlemskap og strategi selv. I Niger har CARE startet 7.352 grupper med over 200.000 medlemmer. I tillegg har mange grupper sprunget opp av seg selv, inspirert og hjulpet av gruppene som CARE har etablert. Siden 1991 har spare- og lånegruppene gått fra å være et lite lokalt prosjekt til å bli en landsdekkende folkebevegelse. Vi anslår at det totale antallet er rundt 400.000 medlemmer — bare i Niger. Det er blitt en kvinnebevegelse som kaller seg Mata Masa Dubara og som holder regionale og nasjonale møter — og nylig har avholdt en nasjonal kongress. Kvinnene har spart over 83 millioner kroner gjennom dette arbeidet i Niger, verdens fattigste land.

Noen mener disse tallene er "absurde". Men slik er det. Alle som vil vite mer, inviteres til å besøke prosjektene. CARE vil alltid lære mer og få innspill til hvordan vi kan bli bedre. Derfor inviterte vi nylig professor Anne Welle-Strand og Asle Toje ved BI til å se på spare- og lånegruppene våre i Mali, for å gi sin vurdering og innspill til hvordan vi kan få til enda mer. På samme måte har lege og spesialist på mødrehelse, Berit Austveg, sett på arbeidet vårt med mødrehelse i Tanzania, og professor og kjønnsforsker Jørgen Lorentzen har besøkt prosjekter for menn i Rwanda og Burundi.

Jeg er opptatt av at CARE som bistandsorganisasjon er helt åpen om alt vi gjør og inviterer andre miljøer inn for å se på resultatene våre. TV aksjonen er unik fordi det er en nasjonal dugnad. Dette har det tatt flere tiår å bygge opp, og jeg håper og tror at denne institusjonen klarer seg fint gjennom kritikken som etter hvert har blitt en årlig tradisjon. De siste årene har det kostet i overkant av 40 millioner kroner å lønne fylkesaksjonsledere, byaksjonsledere og koordinatorer over hele landet, betale NRK og drive kampanje for aksjonen. Da er det bra at regjeringen bidrar med 35 millioner så det aller meste som ble samlet inn av bøssebærerne kan gå rett til prosjektene.

Til slutt må jeg si meg enig i kritikken av verdensbildet hvor "vi" representerer «Den gode», som hjelper «Den andre». Nettopp derfor ønsket vi med TV-aksjonen å kommunisere det motsatte: at kvinnene har enorme ressurser som kan utløses gjennom litt starthjelp. Men samtidig må vi fortelle folk en grunnleggende sannhet: at det nytter å gjøre en innsats for å hjelpe andre. Reklamefilmene til TV-aksjonen CARE avsluttet derfor med: "CARE gir starthjelp til verdens fattige kvinner. Resten klarer de selv, gjennom spare- og lånegrupper".

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media