||| ANMELDELSE: De lange fortellingene er i vinden. Romaner på fem hundre sider har nærmest blitt regelen, og ikke sjelden er de del av en trilogi — eller et såkalt livsprosjekt. Tiller bebudet allerede ved «Innsirkling I» at det var første bind av tre. I sitt forrige intervju antydet han at det kunne bli en kvartett.

Så kan en spørre om et så forterpet tema som oppvekst i bygde-Norge, familiedrama og traumatiske barndomserindringer, holder til noe som muligens blir et verk på over femtenhundre sider. Carl Frode Tiller er en av de få som synes å klare det. Sagt på en annen måte: Han er malen de andre skriver etter.

Sirkler oss inn Hovedpersonen i Innsirklings-trilogien er David. Han har mistet hukommelsen, og setter inn en annonse i avisa der han etterlyser mennesker som kan fortelle hvem han er. I første bind var det en ungdomsvenn, en venninne, samt stefaren. I dette bindet møter vi bonden Jørgen fra Otterøya, som lekte indianer og cowboy med David da de var små. Halvkriminelle Tom Roger fra Namsos, som var ungdomsvenn av David. Og endelig gamle Paula, som jobbet på sykehuset der David ble født. «Innsirkling» kunne ikke vært en mer presis tittel. Tiller sirkler inn sine jeg-personer ved å la hver av dem fortelle sin historie. Han sirkler inn David gjennom jeg-fortellerens kursiverte minner om tiden med David. Og han sirkler inn leseren gjennom sin nervepirrende evne til å formulere det psykologiske spillet mellom mennesker. Der er Tiller suveren.