Eli Hagen og Carl Ivar Hagen på Frp's valgvake. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Eli Hagen og Carl Ivar Hagen på Frp's valgvake. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Carl I. Hagen rir igjen

Carl I. Hagen har manøvrert seg inn i den rollen han trives best i, skriver Stein Aabø.

Gårsdagens store nyhet var at Høyre har byttet sengekamerater i Oslo-politikken. Men partiet vil etter forhandlinger, som ganske sikkert ender med avtale, fortsatt lede et mindretallsbyråd. De tre framtidige byrådspartiene vil trenge støtte fra andre partier for å få gjennomført sin politikk. Og Fremskrittspartiet, som mandag gikk ut av byrådet, sitter nå plutselig som fri støttespiller i bystyret. Frp valgte opposisjon framfor posisjon. Uenigheten om å flytte Munch-museet til Lambda-bygningen i Bjørvika var bare et påskudd. En «god sak» å bryte byrådssamarbeidet på. Etter det begredelige valget trenger Frp armslag, og det får ikke partiet i et byråd som nå blir enda mer Høyre-dominert enn det var. I opposisjon slipper Frp å ta ansvaret for alt som er galt i eldreomsorgen og for fordunstede millioner i diverse skandaleprosjekter.

Høyre, derimot, har hatt Oslo som et utstillingsvindu. Fabian har smilt seg inn i Oslo-borgernes hjerter. Stian Berger Røsland blir sakte, men sikkert, kjent og respektert. Og den iltre Torger Ødegaard har tilført sitt parti hegemoni i skolepolitikken. Frp's eldrebyråd Sylvi Listhaug og samferdselsbyråd Jøran Kallmyr har bare drevet brannslukking og har knapt tilført sitt parti gevinster.

Men nå skal det bli andre boller. Med gammelformann Carl I. Hagen som bystyregruppas nye leder er situasjonen plutselig forandret både for partiet og ham. Forsøket på å bli Oslos ordfører ble en flopp. Men å gjeninntre i rollen som «spillets mester» må være et herlig plaster på såret for en gammel sirkushest. Faktisk kan jobben som fyrig opposisjonsleder gi større politisk gevinst enn byrådssamarbeid, snorklipping og ordførerkjede.

For de framtidige byrådskameratene Høyre, Venstre og KrF vil trenge hans støtte. I bystyret kan han og Fremskrittspartiet selge seg dyrest mulig. Uten Frp, intet stabilt flertall. Byrådet kan i gitte situasjoner få flertall med andre partier, men det vil bare være unntaksvis. Budsjettet må de fire borgerlige partiene bli enige om. Når det skal behandles i høst, vil vi få se hvor dyrekjøpt Frp er.

Hagen har ingen stor bystyregruppe. Men den er på vippen i de fleste saker. Hagens politiske teft er velkjent. Hans avtaler er det få som stoler på. Han er uberegnelig og skyr lite hvis det gagner partiet. Det vet hans medspillere og motstandere. Politikere av alle slag bør spenne sikkerhetsbeltene og holde på hatten.

Samtidig kan Hagen nøye seg med å være strategen og overlate plikter og kjedelig brødpolitikk til sine partifeller. Eli behøver neppe engste seg for at hun ikke skal få ham med seg til Spania. Men selvfølgelig vil hun med jevne mellomrom sukke offentlig om sin travle mann. Det er bare godt stoff som gjør henne synlig.

På klassisk vis veksler Hagen inn et ambisiøst kulturprosjekt som Lambda i kroner og øre. Mange vil nok nikke til hans bekymringer om å bruke 3- 4 milliarder kroner på et omstridt byggverk. Hans målgruppe vil selvsagt heller bruke pengene på eldreomsorg, skoler og veinett. «Vi kan ikke bruke et kjempebeløp på en prestisjekoloss i Bjørvika», sier Hagen. Han sa det samme om Operaen i sin tid. De fleste har glemt det, nå når den står der og er blitt trekkplaster for all verdens turister. Men da han sa det, hadde det en politisk funksjon. I valget mellom å gjøre seg lekker for operaelskere og folk flest, velger Hagen det siste. Det er urgammel Frp-oppskrift. Og den må trolig til for å gjenreise partiet etter det forsmedelige valgnederlaget.

Alt dette ser Siv Jensen. Og trolig er hun ganske fornøyd. Mens Hagen tar seg av Oslo, tar hun seg av partiet og rikspolitikken. Sammen blir de selve opposisjonen.

Men målet på mellomlang sikt er regjeringsdeltakelse. Enten som del av en bred borgerlig firepartiallianse. Eller, i heldigste fall, i form av et blåblått stortingsflertall i 2013. Begge muligheter må holdes åpne. Det vil påvirke tonen overfor så vel Høyre som overfor Venstre og Kristelig Folkeparti. En konstruktiv opposisjonsrolle i to år i Oslo-politikken, kan kanskje påvirke Venstre og KrF. Men viktigst av alt er velgerne.

Uansett. Hagen er i manesjen. Og da kan alt skje.