Gardermoen  20170507.
Carl I. Hagen på talerstolen under Fremskrittspartiet (FrP) sitt landsmøte på Gardermoen søndag.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Gardermoen 20170507. Carl I. Hagen på talerstolen under Fremskrittspartiet (FrP) sitt landsmøte på Gardermoen søndag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Nobels fredspris:

Carl I. Hagen vil ødelegge Nobelprisens rykte

Stortinget må bestemme seg - skal de fornærme Carl I. Hagen og Frp, eller skal de slippe en atombombe over Nobelprisens legitimitet.

Kommentar

Det er to sedvaner som skal sørge for at valget av representanter til Nobelkomiteen ikke skal føre til uheldig politisering.

Når som Frp i ettermiddag har bestemt seg for å nominere Carl I. Hagen til partiets plass i Nobelkomiteen, er det en ypperlig anledning til å forklare hvorfor den ene sedvanen trumfer den andre.

Men først, sedvanene:

1. Representanter til nobelkomiteen skal ikke være aktive politikere. De siste 40 årene har det vært en sedvane at stortingspolitikere ikke skal sitte der. Et utvalg nedsatt av Stortingets presidentkap mener det samme må gjelde vararepresentanter, fordi de som regel vil måtte møte på Stortinget i løpet av perioden. Carl I. Hagen er en slik.

2. Den personen som en partigruppe har valgt som kandidat til Nobelkomiteen, skal resten av partiene på Stortinget stemme for.

Hensikten med de to sedvanene er forskjellige.

Det første prinsippet skal sørge for Nobelkomiteens uavhengighet, slik at komiteen ikke kan betraktes som politisk styrt eller som en forlenget arm av landets nasjonalforsamling. Nobelprisen er ikke et uttrykk for norsk utenrikspolitikk, tildelingen skal skje på frie vilkår og mest mulig i tråd med Alfred Nobels testamente.

Dette har det i mange sammenhenger vært vanskelig for utlandet å forstå, noe vi fikk et ferskt eksempel på da Liu Xiaobo fikk prisen og Norge havnet i den berømte fryseboksen - uten diplomatiske forbindelser til Kina.

Siden da har det blitt betraktet som ekstra viktig å understreke og forsterke komiteens uavhengighet. Uavhengighet fra Stortinget er selvfølgelig særlig viktig.

Den andre sedvanen skal sørge for at utvelgelsen av medlemmene til komiteen i så liten grad som mulig blir gjenstand for politisk spill på Stortinget. Det sikrer også bredde og mangfold i komiteen, og dermed politisk legitimitet langs hele det politiske spektrum i Norge.

Med Frp's nominasjon av Carl I. Hagen brytes en av sedvanene, den første. Da må man velge hvilken av de to sedvanene man skal prioritere.

Nobelprisen er null og niks verdt uten integriteten intakt. Det er uavhengigheten som er selve forutsetningen for prisens legitimitet. Bare mistanke om politisk innblanding er ødeleggende. Tillit er som kjent noe man enten har, eller ikke har. Det synes dermed usedvanlig klart at den første sedvanen trumfer den andre.

Det betyr at de andre partiene på Stortinget nå må stemme mot Carl I. Hagens kandidatur. Ikke nødvendigvis fordi han er Carl I. Hagen, men fordi han er vararepresentant. Og som atpåtil vil møte i utenrikskomiteen når han møter som vara.

Partiene, også Høyre, må bestemme seg for hva som er viktigst: å ikke fornærme Frp og Carl I. Hagens ønske om Nobelkomitéplass etter lang og tro tjeneste i norsk politikk.

Eller om de skal slippe en atombombe over Nobelkomiteens legitimitet.

Vi kan bare se for oss overskiftene i internasjonale medier: «Norway elects member of parliament and former leader of far-right Progress party to independent Nobel Peace Prize Comittee»

I den prinsipielle avveiningen om Hagen kan velges til komitémedlem eller ikke, har ikke hans bakgrunn som partileder i Frp med blant annet falskt Mustafa-brev på samvittigheten, noe å si. Men for omverdenen vil dette utvilsomt bidra til sjokkeffekten.

Frp er i regjering, og ministerne har fått stort spillerom av Erna Solberg til å markere egen politikk - også på tvers av regjeringens egen. Denne selvtilliten ser ut til å ha smittet over i en tro på at det også er fritt fram å veie egne hensyn over hensynet til institusjoner som Nobelkomiteen. Men i Stortinget er det ikke Erna Solberg som bestemmer, det er flertallet av de folkevalgte.

De kan enkelt og greit avvise Frp's forslag.

Hvis ikke kan vi bare sende iltelegram til Stockholm så raskt som mulig, og begjære oppbud av den norske avdelingen av denne svenske paradegrenen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook