Carl med vikinghjelmen

Carl I. Hagen sklir ikke på et bananskall tilbake i politikken. «Klima-Carl» har en ny plan.

Kommentar

I årets beste, i alle fall den klart morsomste, tv-serie «Vikingane» på NRK, blir de gamle oppfordret til «ættestup» når alderdommen gjør at de ikke lenger er til bruk i landsbyen. Motet svikter, og mange av de gamle samler seg i stedet i en egen liten leir, hvorfra de seinere gjør et ganske imponerende comeback.

Carl I. Hagen har nå satt vikinghjelmen tilbake på hodet, og på vei inn igjen på den rikspolitiske arenaen brøler han et spektakulært budskap: «Det var to grader varmere i vikingtiden, og da var det ikke så mange som kjørte rundt i dieselbil!»

«Klima-Carl satser på comeback» sto det på forsida av denne avisa mandag. Han har funnet sin sak. I form og innhold kan det virke som Carl I. Hagen kommer skliende tilbake til politikken på et bananskall. Slik er det selvsagt ikke. Som en av norsk politikks dyktigste taktikere har han en plan.

De som tror han har mistet teften, tar nok feil. Hagen utmanøvrerte Oslo Frps leder Aina Stenersen (33) fra fjerdeplassen på stortingslista denne uka. Han var også arkitekten, i alle fall den første som foreslo det høyt, da Frp i vår bestemte seg for å stemme enkeltvis over alle de 40 innstrammingsforslagene i asylpolitikken. Selv om resultatet ble mindre stramt enn det ville ha blitt gjennom en helhetlig avtale med Krf og Venstre. «Vi kan stemme enkeltvis og få fram ulikhetene. Det kan vi bruke mot Arbeiderpartiet i valgkampen!» sa han fra talerstolen på landsmøtet i Frp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hagens strategi er enkel, men effektiv. Han har plukket ut tre politiske saker han vet vil skape et hylekor blant motstanderne. De trenger ikke engang å ha voldsom oppslutning i folket, men mange nok til at de utgjør et velgergrunnlag. Og aller viktigst: han vil sørge for å være disse områdenes tydeligste talsmann. De tre heldige utkårede er: klimaskepsis, høyere pensjoner og kampen mot innvandring.

På det siste temaet han han allerede stor konkurranse, og derfor tar han det ett knepp videre. Han tallfester «trusselen»: 400 000 innvandrere fram mot 2030, det har vi ikke råd til, hevder han.

Pensjonene har alle måttet kutte i, også et motvillig Frp i regjering. «Ungdomspolitikere på venstresiden» snakker bare om å kutte pensjoner, sier Hagen til NRKs «Politisk kvarter». Det riktige er at alle ungdomspolitikere sier det. Særlig på høyresiden. Vi er på stø kurs mot en voldsom underdekning på statsbudsjettet på grunn av flere eldre og lavere inntekter. Derfor er det ikke så mange som foreslår å gi mer til pensjonistene.

Hagen vil få godt armslag til å utfolde sin harme mot de som ifølge ham vil straffe generasjonen som har bygget landet og en voldsom oljeformue. Rimeligheten i at også den eldre generasjonen i dag bør bidra litt til innstrammingen som defivitivt vil ramme deres etterkommere, vil prelle av som vann på gåsa.

Juvelen i kronen er likevel klimaskepsisen. Frp har egentlig forlatt standpunktet, «forurenser skal betale», sier Siv Jensen. Men som den politiske værhanen han er, har Hagen skjønt av klimaskepsisen har gjenklang blant mange nordmenn. Han er den eneste politikeren i Norge av en viss betydning som tviler på menneskeskapte klimaendringer.

Det er selvsagt helt hinsides, og de som ligger an til å leve litt lenger enn Hagen vil føle det på kroppen. Isen smelter, havet stiger, jordbruksland tørker opp, liv i havet vil dø når det forsures og oppvarmes. Det er ingen forskningsmessig uenighet om at klimaendringene på jorda er menneskeskapte. Vi har passert én grad, og på vei mot adskillig større økning enn de to gradene i vikingtida som Carl I. Hagen lengter tilbake til. Dessuten: Det var to grader varmere noen steder, men i snitt var ikke jordas temperatur så høy den gang.

Situasjonen vi har kommet opp i, mangler sidestykke i vår arts historie. Det er slike som Hagen som gjør at det kan gå virkelig ille.

Hagens nisje er å fnyse av alt dette. Det beste man kan si om det, er at han trolig ikke vil oppleve det samme her som i innvandringspolitikken: de andre partiene vil ikke komme trekkende etter. Han vil ikke triumferende kunne si «Hva var det jeg sa?» Tvert imot.

Men han vil få mye oppmerksomhet. Det er planen. Som han selv sier til Dagbladet, litt «skjelmsk»:

–Jeg vet jeg fortsatt er omstridt, men det kan jo tenkes at jeg også kan trekke noen stemmer for Frp.