Carsten Loly

Forførende, mørkeblå musikk dominerer vokalisten Carsten Lolys debutplate, der tekstene stort sett er skrevet av Loly selv.

Loly har en fleksibel sangstil, som spenner fra hvisking og prating ä la Tom Waits, til jazzvokal i myk Chet Baker-stil. I det store og hele er plata en rundreise i cool, naken amerikansk rock.

Den uunngåelige referansen til Robbie Robertson er nevnt allerede av plateselskapet. Men Loly kan også lyde som Tony Joe White på sitt mest tilbakelente. Han kan være melodiøs og mild eller krass og rå. Knut Reiersrud (gitar), Paolo Vinaccia (trommer), Vidar Johansen (sax), Reidar Skaar (keyboard) og Jørun Bøgeberg (bass) lager et økonomisk musikkbilde i grenselandet mellom jazz og rock.

Enkelte ganger slår klisjeene igjennom både i musikken og tekstene, og alle låtene er ikke like vellykkede. Men lista er lagt befriende høyt. Carsten Loly blottstiller seg som sanger med arrangementer som i all sin nakenhet stiller store krav til sangerens utstråling. «Dusk» er en plate som fortjener å vekke oppsikt.