«Cash» handler om hvitt pulver og hvitvasking

Skandinavisk gangsterfilm utenom det vanlige.

|||
FILM: Hørt den om svensken, chileneren og serberen som gikk inn i en lagerbygning? Det er en god historie, fortalt av Jens Lapidus i romanen «Snabba cash», som du nå kan se på kino.

Regissør Daniél Espinoza er allerede snappet opp av Hollywood, i likhet med filmen, som skal «gjenlages» med Zac Efron i rollen som svensken, JW.

I «Cash» spilles JW av Joel Kinnaman, et annet stjerneskudd. Og la meg i begeistringens høyst lovlige rus nevne manusforfatter Maria Karlsson, som har komprimert Lapidus' 500-siders kokainmurstein til en uhyre effektiv fortelling om Stockholms fargerike gangsterfellesskap.

Det vil si, noe sammensveiset fellesskap kan vi neppe kalle det. Her er alle horunger, som latinoen Jorge (Matias Padin Varela) uttrykker det. Du stikker din forretningspartner i ryggen hvis det lønner seg.

Ekstreme nærbilder
Advokatforfatter Lapidus' roman ble en storselger fordi den flettet sammen overklasse- og gangstermiljøer i det ikke lenger så uskyldsrene «folkhemmet». Den fattige økomomistudenten JW finansierer sitt glamorøse liv blant gutta på Stureplan ved å kjøre pirattaxi for «araberen», men han har større planer.

Når en av de glattkjemmede rikmannssønnene forteller at farens bank er i finanskrisetrøbbel, legger JW en plan sammen med araberne, albanerne og chileneren. Dermed får de serberne på nakken.

«Cash» handler om hvitt pulver og hvitvasking, men plotet er ikke filmens hovedstyrke. Intensiteten skapes av teknikken og ansiktene.

Espinoza har valgt å bade sin «Stockholm noir» i et grelt, dokumentarisk dagslys. Hans bruk av ekstreme nærbilder gir publikum begrenset oversikt og suger oss inn i JW, Jorge og den serbiske torpedoen Mrados verden.

Vi ser minimalt av omgivelsene, historien fortelles gjennom replikker og detaljer: Mansjettknapper, sleik, våpen, nesebor, frykt. Filmen er full av gode ansikter.

Håndverk av klasse
Det klippes heftig. Gangsterne holder på med sitt. Det går unna. Men fra første scene merkes det at vi er i trygge hender. Klipp, klipp, klipp. Ikke noe utenomsnakk. Ingen påklistrete forklaringer. Dette er en måte å fortelle på som gir små marginer for filmskaperne og få pustepauser for publikum.

Espinoza har lagt lista høyt og gjør det klart at «Cash» ikke er en ren stiløvelse, som så mange selvhøytidelige gangsterfilmer inspirert av reklamens og musikkvideoens estetikk.

Vi snakker ikke «Gudfaren», men «Cash» er en skandinavisk thriller utenom det vanlige.