Cash kontant

Benny hyller Johnny.

SHOW: Tidligere kalte vi det «infotainment» - en blanding av informasjon og underholdning. I en tidsalder der man må underholdes for at man skal være villig til å la seg informere, har Benny Borgs info-country-kabaret unektelig et gammeldags preg. Det er ikke nødvendigvis et minus. Borg kommer inn kledd i helsvart og begynner å synge. Raskt avbryter han seg selv for å fortelle. Slik veksler han. Borg går ikke inn i rollen som Cash; han hyller Cash, synger hans låter og forteller fra hans liv, samtidig som han bryter inn med kommentarer om sitt eget forhold til ham («jeg tenker på den gangen...», «nå har jeg satt meg i den situasjon...»). Slik understreker han hyllesten, samtidig som «Legenden Johnny Cash» også blir mindre emosjonell enn eksempelvis filmen «Walk The Line». Den musikalske hyllesten er prioriteten, og livshistorieutdragene som binder den sammen, gir et kronologisk bilde og øker informasjonsverdien. Preget er dels historietime, dels konsert, dels bokklubbmøte etter å ha lest en selvbiografi.
Benny Borg er alene på scenen gjennom hele forestillingen. Tidvis bruker han playback for å utdype lydbildet og gi følelsen av å ha et band i ryggen. Det er en styrke, ingen svakhet og noe han med fordel kunne gjort mer av.