Live-published photos and videos via Shootitlive

Anmeldelse: Cashmere Cat på Bylarm 2017

Cashmere Cat avslutter Bylarm med et smakfullt, men forutsigbart sett

Hans kongelige beskjedenhet.

KONSERT: Det er mulig jeg har vært på feil sted til feil tid hele Bylarm-helga, men det har vært sjokkerende lite folk på denne bransje-blitt-publikumsfestivalen i år.

Cashmere Cat

4 1 6
Hvor:

Bylarm, Kulturkirken Jakob

Tilskuere:

ca. 1000

«Allerede en time før settstart, er det en rimelig overveldende kø utenfor Jakobskirken.»
Se alle anmeldelser

Mesterprodusenten Cashmere Cat – en sjenert fyr fra Halden (av alle steder) som har jobbet med Ariana Grande, The Weeknd og Kanye West – ser ut til å være unntaket. Allerede en time før settstart, er det en rimelig overveldende kø utenfor Jakobskirken.

DJen som rockestjerne – plassert forrest i lokalet, med alle tilskuerne vendt mot seg – er jo en litt pussig tendens i vår overfladiske tid, særlig da dette var alt de opprinnelige platekuskene insisterte på å ikke være.

At man sånn sett blir tvunget til å hele tiden holde øye med hva som foregår i DJ-bua, preger også musikkopplevelsen: Man danser mindre, fordi man titter mer. Dansemusikk, du liksom.

Men så lager riktignok ikke Magnus August Høiberg musikk som akkurat tvinger deg utpå dansegulvet. Hans kunst er nemlig antydningens kunst. Selv når låtene minner om funksjonalistisk EDM, kjennes klimakset som å bli dasket i trynet med en dunpute.

Det som gjør 29-åringen interessant er nemlig ikke en evne til å trylle frem hooks, men hans unike øre for detaljer. Hans signaturlyder – dråper (plopp) og knirking (urghurghurgh) – går som røde tråder gjennom settet.

Innledningsvis snikes «Something Old, Something New» – en vektløs og beat-løs lekkerbisken av grimeprodusenten Visionist – inn mellom mer kjente spor fra kattalogen. Andre høydepunkter er Rusties ville «Raptor» og Sophies spinnville «MSMSMSM», som bidrar til å understreke en ellers ikke umiddelbart åpenbar britisk påvirkning på Kanye West-produksjonen «Wolves».

Ellers har det hele tendens til å bli litt vel trygt, også for Cashmere Cat selv. Ingen hadde neppe tatt skade av å høre enda noen smakebiter fra albumdebuten «Wild Love», som angivelig er like rundt hjørnet.

Lysten til å danse melder seg i litt for liten grad. Selv om hans gave er å aldri insistere på denslags, har han åpenbart mer enn godt nok gehør for det sensuelle til å vite at: Også beskjedne mennesker er nødt til gjøre en ekstraordinær innsats om det skal bli noe på en.