KONSERT: Det er mulig jeg har vært på feil sted til feil tid hele Bylarm-helga, men det har vært sjokkerende lite folk på denne bransje-blitt-publikumsfestivalen i år.
Mesterprodusenten Cashmere Cat – en sjenert fyr fra Halden (av alle steder) som har jobbet med Ariana Grande, The Weeknd og Kanye West – ser ut til å være unntaket. Allerede en time før settstart, er det en rimelig overveldende kø utenfor Jakobskirken.
DJen som rockestjerne – plassert forrest i lokalet, med alle tilskuerne vendt mot seg – er jo en litt pussig tendens i vår overfladiske tid, særlig da dette var alt de opprinnelige platekuskene insisterte på å ikke være.
At man sånn sett blir tvunget til å hele tiden holde øye med hva som foregår i DJ-bua, preger også musikkopplevelsen: Man danser mindre, fordi man titter mer. Dansemusikk, du liksom.
Men så lager riktignok ikke Magnus August Høiberg musikk som akkurat tvinger deg utpå dansegulvet. Hans kunst er nemlig antydningens kunst. Selv når låtene minner om funksjonalistisk EDM, kjennes klimakset som å bli dasket i trynet med en dunpute.
Det som gjør 29-åringen interessant er nemlig ikke en evne til å trylle frem hooks, men hans unike øre for detaljer. Hans signaturlyder – dråper (plopp) og knirking (urghurghurgh) – går som røde tråder gjennom settet.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
