GOD:  Cassandra Wilson viser seg fra sine beste sider på sitt nye album, «Silver Pony». Her er hun i aksjon på en polsk jazzfestival høsten 2009. FOTO: SCANPIX
GOD: Cassandra Wilson viser seg fra sine beste sider på sitt nye album, «Silver Pony». Her er hun i aksjon på en polsk jazzfestival høsten 2009. FOTO: SCANPIXVis mer

Cassandra høyt til hest

Cassandra Wilson på cd, Petter Wettre på nett og en dose frijazz.

ALBUM: Med «Silver Pony» fortsetter Cassandra Wilson (54) den stigningen som har preget plateproduksjonen hennes gjennom siste halvpart av tiåret.

Bandet hennes, anført av den suverene gitaristen Marvin Sewell, jobber både tight og løsvevd rundt den mørke, foredragsrike røsten.

CASSANDRA WILSON:  Blues, jazz og funk fra sterk sanger i supert band.
CASSANDRA WILSON: Blues, jazz og funk fra sterk sanger i supert band. Vis mer

Hovedkonseptet — å ta med konsert- og klubbopptak inn i platestudioet og videreutvikle musikken der — fungerer også godt.

BLUES, jazz og snill funk står på spillelista, og Wilson & co setter solid personlig stempel på bl a  standarden «Lover Come Back To Me» i vispedrevet uptempo, den tradisjonelle «St. James? Infirmary», Charlie Pattons «Saddle Up My Pony» (der Sewell skjærer til beinet som en Ry Cooder i hans gitarglansdager), Stevie Wonders balladeskjønnhet «If It?s Magic» og «Orfeu Negro»-filmens bossaklassiker «A Day in the Life of a Fool».

«Far Side»

Roscoe Mitchell and The Note Factory

4 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Ravi Coltrane saksofongjester med tyngde og verdighet på den svevende band-originalen «Beneath A Silver Moon», mens en versjon av Lennon/McCartneys «Blackbird» er nesten like forglemmelig som den avsluttende duetten med John Legend («Watch the Sunrise»).

Likevel: Cassandra Wilson har laget sitt fineste album på lenge, i tett samarbeid med et band (Sewell, Jonathan Batiste, piano; Reginald Veal, bass; Herlin Riley, trommer; Lekan Babalola, perkusjon) som må være det beste hun noensinne har hatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PETTER WETTRE & AUDUN KLEIVE: Ferskt konsertopptak, men ikke på cd.
PETTER WETTRE & AUDUN KLEIVE: Ferskt konsertopptak, men ikke på cd. Vis mer

VÅREN 2000 utkom albumet «The Only Way To Travel», duoalbumet til saksofonist Petter Wettre og trommeslager Per Oddvar Johansen. Dokumentasjonen av det tette, improviserte samarbeidet ble belønnet med en Spellemannpris, og ti år seinere duetterer Wettre (43) friskt og vitalt på ny, nå med Audun Kleive (49) bak trommesettet.

Men «The Only Way To Travel 2» handler ikke om en ny cd.

«Far Side»

Roscoe Mitchell and The Note Factory

4 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

For konsertopptaket fra Oslo Jazzfestival i august i år er bare tilgjengelig som digitalt nedlastbare filer (i flere formater). Wettre, som utgir på sitt eget Household Records, har tatt konsekvensen av sviktende cd-salg, dyr distribusjon og færre utsalgssteder og inntar den diametralt motsatte posisjonen i forhold til Musikklosen/platedistributøren Odd Gjelsnes. Han selger like mange jazz-cd?er som noen gang og startet jazzplateselskap i høst, og det skal bli uhyre interessant å sammenlikne deres erfaringer.

Underveis er det bare å glede seg over musiseringen til Wettre og Kleive, enten det handler om originalkomposisjoner, Chick Coreas «Humpty Dumpty» eller en medley med låter av Ornette Coleman, Thelonious Monk og John Coltrane. Kanskje er det Wettre som virker mest hjemme i duosituasjonen der han framstår som den offensive, men når Kleive først lar seg by opp, matcher han Wettre med kløkt og kraft og bidrar sterkt til at lytteopplevelsen nok en gang blir begeistrende og original.

ROSCOE MITCHELL:  Kompromissløs frijazz fra en vital veteran.
ROSCOE MITCHELL: Kompromissløs frijazz fra en vital veteran. Vis mer

SAKSOFONISTEN og komponisten Roscoe Mitchell (70) startet i sin tid The Art Ensemble of Chicago og har de siste åra ledet The Transatlantic Art Ensemble sammen med Evan Parker og sitt eget The Note Factory. Begge er kjent fra flere ECM-utgivelser og tilhører toppsjiktet blant jazzens mer frimusikalske ensembler der skillelinjene mellom improvisasjon og noterte forløp er lite hørbare.

«Far Side» byr på oktetten The Note Factory i aksjon på den tyske Burghausen Jazz Festival i 2007. Chicago-veteranen er i hvasst selskap med bl a pianistene Vijay Iyer og Craig Taborn i bandet, som nokså oppskriftsmessig fjerner seg fra melodikk og fast rytmikk til fordel for noe som virker som kollektiv improvisasjon med høy abstraksjonsfaktor.

«Far Side»

Roscoe Mitchell and The Note Factory

4 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Rett nok trer strukturer og mønstre fram i lydkaosene, men Roscoe Mitchells tettvevde tonetepper krever en annerledes lytting og vil nok lett oppleves som utilnærmelige for lyttere utenfor den harde frijazzkjernen.