AVSATT: Den avsatte presidenten i Catalonia, Carles Puigdemont, på vandring med kona i den vakre hjembyen hans, Girona, dagen etter at han ble avsatt fra Madrid. Han kunne ha ungått ingrep fra Madrid, men fikk det ikke til. Rapublikken Catalonia levde bare et par timer. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Rafael Marchante
AVSATT: Den avsatte presidenten i Catalonia, Carles Puigdemont, på vandring med kona i den vakre hjembyen hans, Girona, dagen etter at han ble avsatt fra Madrid. Han kunne ha ungått ingrep fra Madrid, men fikk det ikke til. Rapublikken Catalonia levde bare et par timer. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Rafael MarchanteVis mer

Catalonia, en dødfødt uavhengig republikk

Republikken Catalonia var dødfødt denne gang, takket være uforstandige politiske foreldre, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Etter ei uke som var overfylt av politisk drama, spenning og forvirring kom et overraskende grep fra Spanias statsminister, Mariano Rajoy. Han har utlyst nyvalg i landsdelen Catalonia allerede 21. desember. Dermed skal han bare fjernstyre Catalonia i 50 dager, så kort tid som overhode mulig. Samtidig gir det de katalanske politiske partiene like kort tid på å forberede seg og drive valgkamp. Tilhengerne av et uavhengig Catalonia har knapt tid til å drive «demokratisk motstand», som den avsatte katalanske presidenten, Carles Puigdemont, oppfordret til i en tale i fjernsyn lørdag.

Den avsatte visepresidenten i Catalonia, Oriol Junqueras, som leder partiet Catalonias Republikanske Venstreparti (ERC), skriver i ei katalansk avis: «I de kommende dagene er vi nødt til å ta avgjørelser, og de vil ikke alltid være lette å forstå.»

Rajoy har satt de katalanske forkjemperne for den uavhengige republikken i ei fryktelig knipe. Dersom de deltar i det valget som Rajoy har utskrevet, har de bøyd seg for inngrepene fra Madrid. Men dersom de ikke deltar, setter de seg utenfor de politiske institusjonene i Catalonia, som de i helga ble avsatt fra. Da overlater de landsdelens politiske makt til motstanderne av uavhengighet, nemlig Catalonias Sosialistparti (PSC), som er søsterpartiet til Sosialistpartiet (PSOE), til Ciutadans (Ciudadanos), til Folkepartiet (PP), som er det konservative partiet til Pajoy, og til Catalunya Sí que es Pot (CSQP). Det siste er et valgforbund på venstresida, hvor Podemos er med, som mener katalanerne bør ha rett til å avgjøre om landsdelen skal være uavhengig, men som er mot uavhengighet, og ellers er nokså sprikende.

Dette uføret har Puigdemont og hans nå avsatte regjering i stort monn egenhendig skapt. Puigdemont kunne ha utskrevet nyvalg, men fikk det ikke til.

I utgangspunktet leder han en nesten utenkelig politisk allianse av katalanske nasjonalister som knapt er enige om noe utenom å utrope den uavhengige republikken Catalonia. Puigdemont tilhører Demokratisk Katalansk Europeisk Parti (PDeCAT) med røtter i valgforbundet Convergència i Unió (CiU) av borgerlige nasjonalister, liberale og kristeligdemokrater, som styrte Catalonia sammenhengende i 23 år. Han har regjert sammen med Junqueras og ERC, et pan-katalansk parti som vil ha med deler av Frankrike, Balearene, Valencia og deler av landsdelen Aragon i Catalonia. Og så måtte de ha med seg det lille anti-kapitalistiske og EU-fiendtlige Kandidaturet for Folkelig Enhet (CUP) på ytterste venstre for å få flertall i Catalonias parlament.

I uka som gikk var Catalonia et slags «Absurdistan». Fra før av hadde Puigdemont fått to frister av Rajoy på å svare om Catalonia hadde erklært seg uavhengig. Begge ganger svarte han unnvikende, på grunn av de sterke spenningene i hans regjering. Rajoy truet med å bruke paragraf 155 i Grunnloven, som gir ham rett til å gripe inn i styret av Catalonia. I siste liten, i uka som gikk, forsøkte lehendakari Iñigo Urkullu, statsministeren i Baskerland, å drive hemmelig mekling mellom Puigdemont og Rajoy. Baskerne ville for all del unngå bruk av paragraf 155, fordi de lik katalanerne vi ha økt frihet fra Madrid.

Sterke krefter i det katalanske borgerskapet, som støtter eller står nært hans parti, presset Puigdemont for å få ham til å høre på baskeren. I tusentall hadde de også flyttet hovedkontorene til sine selskaper ut av Catalonia av frykt for hva som kunne skje.

Presset i egne rekker mot Puigdemont var ikke mindre under krisemøter onsdag og torsdag. Torsdag skulle han tale til Parlamentet i Catalonia klokka 13:30. Da ville han utlyse nyvalg i landsdelen, som Urkullu innstendig hadde bedt om, lakk det ut, og dermed kanskje unngå inngrep fra Madrid. Men fra hans egne rekker kom anklager om å være «forræder» i sosiale media. «155 sølvpenger» kvitrer en folkevalgt fra ERC. Talen hans ble utsatt til 14:30, så til 17:00 og til slutt til klokka 18:00. Da hadde Puigdemont gjort kuvending, og han lot til og med være å ta ordet i Parlamentet. Han overlot til de folkevalgte å stemme over uavhengighet og til den parlamentariske lederen i sitt parti å tale.

Av de 135 folkevalgte stemte et flertall på 70 for uavhengighet, to stemte nei, ti blankt og 53 forlot salen uten å stemme. Puigdemont satt igjen som lederen som ikke kunne lede, uansett hvordan man ser det. To av hans ministre hadde allerede gått av fordi de var uenige med ham. Så ble de alle avsatt fra Madrid. Republikken Catalonia var dødfødt.

I helga hadde roen senket seg over Catalonia, men det var en stor demonstrasjon i Barcelona for spansk samhold. Nå venter spennende uker med valgkamp. For tilhengerne av uavhengighet ser det vanskelig ut. I gårsdagens meningsmåling i den konservative Madrid-avisa El Mundo ligger de an til å tape flertallet i Catalonia.

Men for Rajoy forsvinner uansett ikke katalanernes misnøye med Madrid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook