SEIER OG TAP: President Artur Mas og tilhengerne av et uavhengig Catalonia vant parlamentsvalget i landsdelen. Men de fikk ikke med seg et flertall for løsrivelse fra Spania. De tapte derfor folkeavstemninga som som de kalte valget for. For Mas er det et bittert tap i seieren, og han får det ikke lett med å danne regjering. Foto: Joan Figueras Bello  / Polaris / Scanpix
SEIER OG TAP: President Artur Mas og tilhengerne av et uavhengig Catalonia vant parlamentsvalget i landsdelen. Men de fikk ikke med seg et flertall for løsrivelse fra Spania. De tapte derfor folkeavstemninga som som de kalte valget for. For Mas er det et bittert tap i seieren, og han får det ikke lett med å danne regjering. Foto: Joan Figueras Bello / Polaris / ScanpixVis mer

Catalonias innfløkte valg

Forkjemperne for løsrivelse fra Spania vant parlamentsvalget Catalonia. Men utfallet av valget er ikke så enkelt som det først ser ut til, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Valget i landsdelen Catalonia søndag var overmåte viktig for hele Spania. Den katalanske presidenten, Artur Mas, hadde utskrevet nyvalg fordi han etter Grunnloven ikke får lov til å utlyse folkeavstemning om å erklære Catalonia uavhengig av Spania. Mas og hans tilhengere tolker likevel valget som folkeavstemning.

Tilhengerne av uavhengighet vant parlamentsvalget og får reint flertall. «Junts pel si» («Sammen for ja») fikk 62 seter og Kandidaturet for Folkelig Enhet (CUP) fikk 10. De to valgforbundene får 72 av de 135 setene.

Men utfallet av valget er mye mer innfløkt enn dette. Det er ikke noe klart ja til uavhengighet. Og flertallet er skjørt.

Ja-sida fikk 47,8 prosent av stemmene, og har ikke et flertall av velgerne i ryggen. Av de fire fylkene er det flertall for løsrivelse i Girona og Lleida, mens det er flertall mot i Barcelona og Tarragona.

I folkeavstemninger tar folk stilling til ett spørsmål: Ja eller nei til Catalonia som uavhengig stat. Her stemte velgerne på hvem som skal regjere landsdelen og sette opp budsjett og gjøre mange andre vedtak. Velgere som ønsker å presse Spanias føderale regjering til større innrømmelser overfor Catalonia, men ikke ville ha stemt ja i folkeavstemning, kan ha stemt på partiene på ja-sida. Når Spania etter riksvalget i desember får ny regjering kan det komme et bedre tilbud om omfordeling til Catalonia, antydet en av lederne på ja-sida nylig; og han høstet skarp refs fra sine egne. Spania «stjeler» åtte prosent av brutto nasjonalprodukt i Catalonia, 16 milliarder euro i året, som går til fattigere deler av landet, lyder klagen. Men dette mener også mange av nei-partiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Convergència y Unio, det gamle valgforbundet for katalanske nasjonalister, liberalere og kristeligdemokrater, delte seg da Mas slo inn på uavhengighetsveien. Mas og Convergència gikk sammen med Republikansk Venstreparti (ERC) i «Junts pel si». ERC er republikansk og pan-katalansk, som vil samle alle katalanske områder, Valencia, Balearene, Aragon, Andorra og Rosellón i Frankrike. Om ikke dette er sprikende nok, så trenger Mas også stemmene fra CUP, som er anti-kapitalistisk og mot EU, mens Mas kjemper for et uavhengig Catalonia innenfor EU. I tillegg vil ikke CUP gjenvelge Mas som president.
 
På nei-sida er valgets overraskelse det nye partiet Ciudadanos («Borgere») som fikk 18 prosent av stemmene og 25 seter. Langt bedre enn ventet gikk det for Sosialistpartiet (PSC) som fikk 12,7 prosent og 16 seter. «Catalunya Sí que es Pot» («Catalonia Ja det er Mulig»), som er en slags variant av Podemos, fikk 8,9 prosent og 11 seter. Alle disse tre partiene kan på ulike vis tenke seg å reformere forholdet mellom Catalonia og Spania, men ikke løsrivelse.

Den store taperen er Folkepartiet (PP), som regjerer i Spania; partiet fikk bare 8,5 prosent av stemmene og 11 seter. Det er det eneste partiet som ikke ønsker endringer. Men nå må Spanias statsminister, Mariano Rajoy, ta valgutfallet i Catalonia på alvor foran riksvalget i desember. Hittil har han bare henvist katalanerne til Grunnlovsdomstolen. Med en svært høy valgdeltakelse på 77,5 prosent har valget stor legitimitet.

For Mas blir det ikke lett å danne regjering, særlig når han er avhengig av stemmene til noen som har lagt ned veto mot ham som president. Ja-sida spriker også til alle kanter i alle spørsmål utenom uavhengighet. Det vil ta atten måneder, har Mas sagt, å forberede løsrivelsen. Dette blir enda vanskeligere. Og han har altså ikke flertallet av velgerne i ryggen. Å løsrive seg fra et land krever dessuten, om vi ser på historiske tilfeller, mer enn enkelt flertall, er det mange som innvender. Nå deler spørsmålet Catalonia på midten.

Fra utlandet har det allerede kommet advarsler både før og etter valget. Det overveldende flertallet av katalanerne vil være med i EU. Det vil også Mas. Men blant lederne i EU ønsker man ingen løsrivelse og nye land. Catalonia kan måtte søke om medlemskap «utenfra», sier noen. Men de fleste vil ikke snakke om det. Enkelt blir det i alle fall ikke.

Innad i Spania vil Catalonia også møte både statsrettslige og politiske vansker. Valget i desember blir derfor uhyre spennende. Det spanske partimønsteret er i endring. PP og Sosialistpartiet (PSOE) er ikke lenger så mektige, og de nye opprørspartiene Podemos og Ciudadanos presser på. En reform av Grunnloven kan komme på dagsorden. Da kan Catalonia og de andre landsdelene forhandle fram endringer i fordeling av utgifter, inntekter, ansvar og politiske rettigheter. Så er spørsmålet om dette kan dempe uavhengighetstrangen i nordøst.