Catch-22, Sira Myhre

Oslo tingrett anser Aslak Sira Myhre som totalnekter (nekter både militærtjeneste og siviltjeneste). Det er intet i saken som tilsier det. Myhre er tillagt mening han ikke har gitt uttrykk for.

RV-leder Aslak Sira Myhre er den 29.04.2002 dømt av Oslo tingrett for ulovlig fravær fra militæret. Saken gjaldt ikke hans nektingsgrunnlag. Behandlingen av Myhre er ikke en rettsstat verdig.

Jeg kjenner saken kun fra avisene og selve dommen, men med 15 års erfaring fra militærnektersaker reagerer jeg på behandlingen av Myhre.

Myhre er dømt for ikke å ha møtt fram til førstegangstjeneste den 11.01.2000. Dagen før sendte han en telefaks til Forsvaret med søknad om fritak fra militær verneplikt. Forsvaret avtalte da med Myhre at han i stedet for å møte skulle underskrive skjema for søknad om siviltjeneste. Myhre møtte, men kunne ikke underskrive skjemaet, da det ikke ga rom for hans syn.

Litt bakgrunn for systemet: Inntil 31.12.1999 utformet en selv sin søknad om fritak for militærtjeneste med forklaring for politiet. Som nyordning fra 01.01.2000 er det tilstrekkelig at søkere kun krysser av på skjema. Det er ingen forklaring, verken på skjemaet eller for politiet. Det er en effektivisering og forenkling. I praksis naturligvis også en liberalisering.

Men for Myhre er det roten til ondet: Staten gjør saken til spørsmål om Myhre søkte om fritak. Forsvaret avtalte at han ikke trengte møte om han søkte fritak. Men Myhre hadde allerede i klare ord søkt om fritak. Skjemaet er kun en ny søknadsmåte. Oslo tingrett anser skjemaet uegnet for Myhre og kritiserer bruken. Men da skulle en ta konsekvensen av det og av situasjonen og ikke dømt Myhre for ulovlig fravær.

Oslo tingrett anser også Myhre som totalnekter (nekter både militærtjeneste og siviltjeneste). Det er intet i saken som tilsier det. Myhre er tillagt mening han ikke har gitt uttrykk for. Men slik har domstolen nyttet en strengere bestemmelse som gir minimumsstraff på tre år. Domstolen har vist til et annet tilfelle, hvor søkeren hadde fått avslått søknaden ved en endelig lagmannsrettsdom. Myhre, derimot, har ikke fått en rettslig vurdering av sitt nektingsgrunnlag i det hele tatt. Myhre har kun søkt om siviltjeneste og ikke sagt noe om hvordan han vil forholde seg ut over det, hva han vil gjøre om det ikke skulle bli innvilget.

I tillegg gir loven en plikt for staten til å få avklaret om en vernepliktig er borte fra tjenesten pga. sin overbevisning. Jeg har selv ført saker hvor staten på mindre grunnlag enn dette har iverksatt sak for å få avklaret om det forelå tilstrekkelig nektingsgrunnlag. Til og med erklærte totalnektere skal først få sitt nektingsgrunnlag vurdert.

Måten staten har gått fram på i saken, styrker ikke vår rettssikkerhet. Den er i beste fall uklok. Den er ulik saksbehandlingen jeg har sett i andre tilfeller. Særlig i tiden like etter den nye ordningen kom ved nyttår 2000. Vi som har arbeidet fortløpende med militærnektersaker, vet og har opplevd at det da var rot og kaos i myndighetenes behandling og praksis. Det bør staten være ærlig og voksen nok til å innrømme. Det er klart at det ikke var nødvendig for Myhre å underskrive skjemaet. Fortsatt kan en søke overføring til siviltjeneste på andre måter, og har krav på å få det vurdert og behandlet på ordinært vis. Mange har da også senere fått behandlet saken sin som om den gamle ordningen fortsatt virket, med ordinær søknad og politiavhør. Det er et tankekors at med en slik «gammel» saksbehandling hadde det ikke vært noe grunnlag for å reise straffesak mot Myhre for ulovlig fravær på denne måten. Da ville han først ha fått en sak for vurdering av sitt nektingsgrunnlag. Dette til tross for at endringen skulle være en forenkling og i praksis en liberalisering. Hvorfor skal Aslak Sira Myhre behandles slik? Er det kun mangel på klokskap? Det er i hvert fall ikke en rettsstat verdig.

Militærnekterloven krever i realiteten ikke at en er pasifist. Den krever at en «ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning». Lovgiver, stortingsflertallet, mente «det avgjerande må vera den einskilde si varige og prinsipielle alvorlege overtyding med omsyn til bruk av våpen, slik dei kan nyttast i dagens forsvar».

Aslak Sira Myhre og andre bør ta opp til vurdering sitt syn på norsk militærvesen slik det framstår i dag. Det kan lede til standpunkt som både avviser Norges nye bruk av Forsvaret og som våre domstoler godtar som nektingsgrunnlag.

Vi må nå ta stilling til et annet militært Forsvar enn tidligere. Problemstillingen er en annen. Det er ikke kun tale om å forsvare eget land og nasjon med våpen, men å delta i et system som deltar i krig i andre land hvor som helst. 1940-problemstillingen er historie.

Det er hvordan norske militære blir brukt eller kan bli brukt som er relevant, uansett om det er vernepliktige, vervete, fast ansatte, mannskap eller materiell. Temaet er hvordan noen del av Forsvaret kan bli nyttet. Det er det systemet en støtter og deltar i som en del av. En blir selv en del av hele maskineriet. Henvisning til frivillighet o.a. er som pasifisten som kan ta kjøkkentjeneste i Forsvaret, han er en del av systemet. En skal ikke godta at andre gjør den jobben en selv ikke kan gjøre eller misliker. Dersom en reagerer på deler av Forsvaret, må en vurdere om en vil ta del i det hele tatt.

Videre må en vurdere om dette vil være det norske militærsystemet i overskuelig framtid. Er det grunn til å tro at Norge igjen vil få kun et invasjonsforsvar? Vil Norge forlate linjen med høyteknologiforsvar og elitesoldater som skal kunne settes inn i krig hvor som helst i verden? Vil norske politikere ikke følge USA i angrep hvor i verden en ser sine interesser truet eller finner det moralsk forsvarlig med militær aksjon - korstog med inngrep i andre land? Vet Myhre noe om norske politikere som vi andre ikke kjenner til? Eller er det kun naiv politisk tro å legge til grunn at denne utviklingen skal kunne snu?

Alle vernepliktige må ta stilling til dagens militærsystem og den krigføring det medfører. Både hvordan og hvor militære styrker nyttes og måten krigen blir ført på. Reagerer en på dette og ikke anser at det er mulig eller sannsynlig med den tidligere, «gammeldagse» ordningen med et defensivt forsvar, kan det medføre at en ikke lenger kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Da har en krav på å bli fritatt fra militærtjeneste.

Bergen byrett har avsagt dommer hvor den tjenestepliktige er fritatt for militærtjeneste på slikt grunnlag. Jeg har ført saker for søkere som har vært ferdige med førstegangstjenesten, men som har reagert på Norges deltakelse i krigshandlinger andre steder i verden, både i Gulfkrigen og i Jugoslavia/Kosovo, reagert så kraftig og dyptfølt at de fant at de ikke lenger kunne delta i noen form for militært forsvar slik de anså det sannsynlig at det ville bli nyttet. Standpunktet har gitt dommer for fritaking av militærtjeneste. Staten fant heller ikke grunn til å anke dommene. Det er dagens lovlige nektingsgrunnlag.