Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Nick Cave - «Ghosteen»

Cave-overdose

Svevende, seigt og stillestående dobbeltalbum fra Nick Cave.

SAMTALER MED CAVE: Nick Cave i Oslo konserthus, der han 18. og 19. mai i år svarte på spørsmål fra salen og spilte noen av sine mest kjente låter. Hans nye album «Ghosteen» er tilgjengelig fra i dag, Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
SAMTALER MED CAVE: Nick Cave i Oslo konserthus, der han 18. og 19. mai i år svarte på spørsmål fra salen og spilte noen av sine mest kjente låter. Hans nye album «Ghosteen» er tilgjengelig fra i dag, Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

ALBUM: Det er vel ingen som blir overrasket over måten Nick Cave lanserer sitt nye dobbeltalbum «Ghosteen» på: Med lyttearrangementer i en rekke byer og global premiere på Youtube en time før det ble lagt ut på strømmetjenenestene ved midnatt. Vi var ca 10 000 da strømmingen startet kl 23.00 i går kveld, et antall som doblet seg etter en stund.

«Ghosteen»

Nick Cave & The Bad Seeds

3 1 6

Ambient

2019
Plateselskap:

Ghosteen Ltd

«For stillestående.»
Se alle anmeldelser

Red Hand Files

Den Brighton-bosatte australieren gjør det på sin måte., og bygger opp under myten. Samtidig har han de siste åra utvist en åpenhet som er ny, trolig trigget av sønnen Arthurs død for fire år siden.

Dokumentaren «One More Time With Feeling» (2016) ble vist bare én gang på 650 kinoer over store deler av verden. Og da han annonserte sitt nye album for kort tid siden, skjedde det etter et spørsmål fra Joe på fansiden Red Hand Files om det kommer et nytt album. Caves svar: «Du kan forvente et nytt album neste uke. Det har fått tittelen «Ghosteen». Det er et dobbeltalbum. Del en består av åtte sanger, del to av to lange sanger og et spoken word-stykke».

Det siste har ingen ting med «Conversations with Nick Cave» å gjøre, hans fascinerende turné der han svarte på spørsmål fra salen og spilte sanger aleine ved pianoet. Turneen pågår fortsatt.

Barna og foreldrene

Om «Ghosteen» skriver Cave: «Sangene på det første albumet er barna, sangene på det andre er foreldrene deres».

Det er ikke så lett å høre forskjellen på de to delene, de elleve låtene er alle skåret over samme lest tempo- og stemningsmessig. De er så like at det er vanskelig å skille en låt fra den neste. Ofte snakkesynger - eller deklamerer - han mer enn han synger.

«Skeleton Tree» (2016) var dynket i sorg og smerte etter sønnens død. Den ser fortsatt ut til å prege alt Cave gjør. «I'm by your side, and I'm holding your hand», synger han på «Bright Horses». «I'm beside you / Look for me (...) I am within you / You are within me», messer han på «Ghosteen Speaks». Flere av tekstene kretser rundt religiøse temaer, som den lavmælte, men suggererende «Night Raid».

Stillestående

Musikalsk drar han uttrykket enda lenger enn på forgjengeren. «Ghosteen» er blitt en samling svevende og drømmende lydbilder som vil bli genierklært av mange, men albumet kunne blitt så mye bedre og mer tilgjengelig om variasjon også hadde vært et tema.

Sangene er nesten helt gitar- og trommefrie og preges av synthesizere, Warren Ellis' fele og loops, Caves piano og et kor. Det er vakkert, og Cave synger med en sjelden innlevelse og glød. Men - det er også uvanlig stillestående. Det skjer veldig lite i sangene, som ofte består av lange, dvelende instrumentalpartier i tillegg til Caves milde stemme - sånn litt i Sigur Ros-land. Det føles uforløst.

Sakralt

Låtene er så like at de glir nesten umerkelig inn i hverandre, og jeg tar meg i å lengte etter et taktskifte: Det kommer forsåvidt til en viss grad på album nummer to, i 14 minutter lange «Hollywood» - en nærmest sakral låt der Cave etter hvert går over i falsett. Her er trommene på plass også.

Låten avslutter Caves 17. studioalbum - det siste i en trilogi som startet med «Push The Sky Away» (2013). Neste gang vil jeg ha «gode, gamle Cave», som finner tilbake til den gode melodien som setter seg fast, som «Into My Arms», «Red Right Hand» og «The Mercy Seat». Kontemplasjon og melankoli kan være nydelig, men «Ghosteen» er en kraftig overdose.

Albumet slippes fysisk 8. november, men kan altså strømmes allerede nå.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media