CD: Åge Aleksandersen

Glem rockeren Åge Aleksandersen en gang for alle. «Flyg avsted» er trønderens definitive gjennombrudd som sidrumpa og gammelmodig fløtesanger.

Åge har hatt den samme posisjonen i Norge som Ulf Lundell har i nabolandet.

Men mens en vital Uffe i fjor ga ut sin mest rocka og beste plate på mange år, minner Åge mer om en krysning mellom Ole Ivars og en gammelmannsutgave av D.D.E.

Klisjeer

Åge kom heldig ut av sitt «Dylan på norsk»-prosjekt i 97, takket være spennende arrangementer. Jeg fornemmet noe av spontaniteten fra låter som «Dains med dæ» og «Fire pils og en pizza», og hadde forventninger foran hans første plate med eget materiale på fire år. Forventningene innfris ikke på noen måte.

Overgangen fra Dylans poesi til Åges tekstklisjeer blir brutal nok, men også musikalsk har han stagnert og resignert. Produksjonen til Ulf Risnes (Tre Små Kinesere) er forutsigbar og lite kreativ.

«Flyg avsted» svinger mellom slappe koselåter, dansebandtoner, viser og tilløp til 70-talls poprock - med en pusete og avleggs gitarlyd som rød tråd.

Dansebåten

Siden «Med hud og hår» har Åge lagd tv-programmer med Tore Strømøy, skrevet VM-sang, spilt inn sine gamle låter i nye versjoner og sunget Dylan. Kanskje burde han brukt mer av tida på «Flyg avsted». Her er plata, låt for låt:

  • Saksofonen mangler riktignok, men «Hold fast» gir med sitt du-dua-kor assosiasjoner til danskebåten. En viss skepsis brer seg.
  • «Frokost» fortsetter i samme spor og innledes med følgende gullkorn: «Det var en tidlig mårra/som sånne mårra e»...
  • Klisjefésten fortsetter på «Solas gang på himmeln»: «Æ står her midt i natta/og mang har stått sånn før».
  • «Flyg avsted» pludrer av gårde i samme tempo.
  • «Vær her no» er en kvikk kjærlighetssang med følgende billedrike refreng: «Dagan kan gjerne vær grå/med nå'n fine sølvtråa på». Joda.
  • Under «Få ut fingern» jobber faktisk rockefoten, og en aggressiv Åge brøler ut sin avsky mot dem som har avskrevet ham: «Få ut fingern gubbe!/lad Fendern på ti!/fløtt dokk unge og late her ska gamlingen forbi/den vei'n dokk går no har æ krabba før/Det e den æ har levd for, æ ska følgn te æ dør».
  • Det hjelper lite når det er glemt på neste låt. «Under stjerneskudd» er en bagatell.
  • Også «Gjennom sol og regn» er for bagatell å regne.

Jada, jada...

  • «Tøffelhelten (jada jada)» og «666» kan tyde på at Åge har vært for mye sammen med gutta i D.D.E. Tekstene er flaue og refrengene dårlige og anmassende ; «Æ sa jada jada jada jada ja» og «Æ tenke på homofile, homofile, homofile... osv/Æ tenke på sex sex sex... osv.».
  • «Alltid en seier (Trøstesang for slitne unger)» er akkurat det.
  • «Himmelens herlige dansested» skiller seg radikalt fra resten av plata og kan minne om gamle Åge og Prudence. Endelig får Konstantin Popchristov utfolde seg på fiolin, mens Kine Wallum fargelegger på fløyte.
  • Åge har gjemt det beste til slutt. «Lille julaften» er en sterk sang om samfunnets tapere og deres drømmer, med spark til hyklerske politikere.

Han kunne trengt et spark selv, også. Få ut finger'n, Åge!
Hold Fast

666

<B>SLAPP ÅGE:</B> Åge Aleksandersen fyller 50 år 21. mars, en på den nye plata &#171;Flyg avsted&#187; virker det som om han tror at han er 65.