CD: Anne Lorentzen

I kategorien «rødvinspop» dukker Anne Lorentzen opp og gir fra seg en behagelig og søkende solodebut.

Som en moderne lillesøster av Kari Bremnes står Lorentzen fram med et album der hun selv står for all tekst og musikk.

Det er melankolsk, det er neddempet og det er både tekstlig og musikalsk av et kaliber det er verdt å lytte til. Hvis man har god tid. Har man ikke det, rekker man aldri å få med seg de langsomme og fine melodilinjene, det slepne og småjazzete kompet eller de forseggjorte programmeringene.

Helen Eriksens sexy saks i «På kafé» er et høydepunkt. Det samme er den mystiske «Rart». Et annet nedtonet og smygende stykke musikk er «Fremmed by». Gir man plata enda litt mer tid, oppdager man en del stillestående og likegyldige partier. Uansett, tommelen opp for Anne Lorentzen.