Første halvdel av 80-tallet tilbragte Brahem i Paris og sugde til seg fra alle de impulsene som finnes i metropolen. Samtidig glemte han på ingen måte sitt eget utgangspunkt i den tunisiske og arabiske tradisjonsmusikken, og han var svært sentral når det gjaldt å reetablere strenge-instrumentet oud som solo-instrument i den klassiske arabiske musikken. Samtidig er han sett på som en innovatør både innenfor Tunisias grenser og utenfor når det gjelder å stå i spissen for transkulturelle prosjekt med utgangspunkt i det arabiske tonespråket.
«Thimar», som er det arabiske ordet for frukter, er det siste eksemplet på det og her møtes tre store improvisatører - alle med ønske om å se bort fra sjanger-grenser. Holland og Surman hadde ingen anelse om hva som ventet og så den fremmede musikken først dagen før de gikk i studio - hos Jan Erik Kongshaug i Oslo, sjølsagt. Men tradisjonsmusikk og store improvisatører har en egen evne til å møtes, og Eicher visste tydeligvis hva han gjorde.
Lydsitat: Kashf Komponist: Anouar Brahem / Telia Internett Copyright: 1998 ECM Records GmbH
Hollands fantastisk vakre og mørke tone og Surmans umiskjennelige toneverden på både bassklarinett og sopransaksofon kler både Brahems oud og hans musikk, og det sier alt om musikantenes kvaliteter at denne musikken oppstod der og da. Vakrere og mer original musikk kan man knapt drømme om.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
