CD: Beck

I motsetning til det helskrudde mesterverket «Odelay», er Becks pauseprosjekt «Mutations» et nedstrippet akustisk album der hip-hop og samples må vike for munnspill og slidegitar.

Her har Beck utelukket alt som kan minne om moderne rytmer og konsentrert seg om den mer tidløse singer-/songwritertradisjonen.

Den superproduktive yndlingen har som kjent en egen avtale med plateselskapet om å kunne gi ut smale album på små labler ved siden av de prioriterte verdenslanseringene, og «Mutations» var opprinnelig tenkt som en slik utgivelse. Men verden kan godt tåle en dose syrete viserock med blå stemninger, bossanovarytmer og Nashville-gitar, selv om Beck denne gangen er milelangt fra å være så catchy og leken som vi kjenner ham på «Mellow Gold» og «Odelay». «Mutations» er et stilfullt, rolig album som forteller mye om Becks kvaliteter som låtskriver. Men det er også et ujevnt album som bærer et sjarmerende, men tydelig preg av å være den upretensiøse flippen som det faktisk er.