CD: Blondie

Blondie er tilbake med feilskjær og entusiasme, og jeg lar meg sjarmere.

Dette til tross for den harry tittellåta, der Coolio deltar. Det er en kvasirapper med innslag av Beethovens «Skjebnesymfonien» Griegs «Dovregubbens hall» og som låter som Meat Loaf.

70- og 80-tallets poppunkerne har tenning og gjør intet slapt comeback. Vel er kvaliteten på de 14 låtene noe ujevn, men bandet er energisk og har verken glemt skarock eller sexy gitarriff.

«Maria», feks, er en klassisk og eggende poplåt med høy Pretenders-faktor, som gir meg gode nostalgiske vibber. Debbie Harry og Chrissy Hynde var damer det, og kanskje er de det fremdeles... Maria