CD: Catatonia

Datert indierock fra Wales kommer ikke til å omvende verden i år heller.

Synd, for Catatonia fikk det virkelig til på debuten, en spretten pop-plate som burde ha ført til bedre ting enn denne klassiske «jøss, er det på tide å gå i studio igjen?»-oppfølgeren. Titler som «Goldfish and Paracetamol» og «Strange Glue» røper en ikke akkurat stormende kreativ input i studio. Liker du det meste av engelsk gitarbasert rock er dette for deg. For oss andre er det bare Cery Matthews stemme som redder dette fra å høres ut som tredjerangs indierock med overoptimistiske ambisjoner om å nå stadionnivå.