CD: Embrace

Et nytt blad brit-pop gikk denne uka rett inn på førsteplassen i England. Musikken minner til forveksling om Oasis. Debutantene Embrace er bare så mye bedre.

De har skutt gullfuglen med et album som nærmest utgjør selve essensen i den moderne brit-popen. For ikke å si brit-rocken. Embrace er melodiøse som Kula Shaker, mystiske som The Verve og tunge i riffene som Oasis.

Brødre

Med slike referanser er selvsagt engelsk presse fra seg av begeistring. Og riktig nok: «The Good Will Out» kommer svært godt ut av sammenligningene. Gruppa er uttalte fans av Oasis, noe som høres tydelig. Parallellene stopper imidlertid ikke ved det musikalske.

Brit-popen har fått et nytt brødrepar å stri med. Denne gangen heter de Danny og Richard McNamaram.

Ekte arbeiderklasse-stjerner fra Nord-England som har tilbragt mesteparten av tenårene på gutterommet hvor de har hørt på skiver og skrevet låter. Bortsett fra et par uinteressante ballader, som det forøvrig er langt mer futt i enn mye av det Oasis presterer på sin siste skive, debuterer Embrace med et glitrende album. Om britisk musikkbransje er i krise, så skyldes det definitivt ikke tilgangen på nye stjerner.

Selvsikker debut

Brødrene McNamara vet hva de holder på med. De snekrer låter som fullbefarne håndverkere, «sing-along»-refrengene kommer som perler på snor og potensielle hiter står i kø på denne oppsiktsvekkende selvsikre debuten.

Singellåta «Come Back To What You Are» er på langt nær gruppas sterkeste kort.

Her er kanonlåter som «One Big Family», «All You Good Good People», «My Weakness Is None Of Your Business» og «Fireworks». Når Embrace runder av med tittelkuttet «The Good Will Out», er repeat-knappen det første som slår en.

Dette må være albumet Liam og Noel Gallagher alltid drømte om å lage. Desverre for dem må de se seg slått på målstreken av to inntil nylig ukjente fans.

Embrace spiller på Quart festivalen fredag 3. juli.