CD: Eric Clapton

BlodfattigDet er ikke godt å vite hva målet for Eric Claptons musikalske pilegrimsreise er, men veien dit er belagt med uendelig mye smerte. Det kommer til uttrykk i tekstene på «Pilgrim», men den musikalske formidlingen grenser til det søvndyssende.

Nå er det vel ingen som ser for seg EC som en opprører, men det overrasker likevel at han musikalsk framstår så blodfattig. Felles for mange av låtene er et relativt monotont lydteppe uten den helt store dynamikken.

Første på åtte år

Den kritikken rammet også Claptons forrige utgivelse, bluesplata «From The Cradle» (1994). To år tidligere kom «Unplugged», som har passert 15 millioner i salg og ga ham seks Grammy-priser.

«Pilgrim» er den første plata med originalmateriale siden «Journeyman» (1990). Med unntak av Bob Dylans «Born In Time» og St. Louis Jimmys «Going Down Slow», er låtene skrevet av Clapton aleine eller sammen med medprodusent Simon Climie.
*Best er blueslåtene «Sick & Tired» og «She's Gone», der gitaristen Clapton kommer mer til sin rett. Det er vanskelig å forstå at ikke dette uttrykket får lov til å prege plata mer enn for eksempel Climies keyboards og strykerne fra London Session Orchestra.

Gjør opp status

Det mest positive med «Pilgrim» er tekstene, formidlet med sårhet og varme av en ettertenksom 52-åring. Her gjør Clapton opp en slags status over et omtumlende liv, og han har nok å øse av. Det skulle være nok å nevne titler som «My Father's Eyes», «River Of

Tears», «Broken Hearted» og «Inside Of Me».

Puh!

«Pilgrip»:28 år etter solodebuten og åtte år etter «Journeyman» har Eric Clapton lagt ut på en ny musikalsk reise. Mandag er «Pilgrim» i salg. Her er han i aksjon på fjorårets Molde-festival.