CD: Folk & Røvere

Album nummer to fra Folk & Røvere er langt mer gjennomført enn debuten, men det er likevel noe ved «Kaustisk soda» som gjør at den ikke når helt opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Folk & Røveres konsept er utvilsomt et godt et; blandingen av et slepent teknologisk lydbilde og vokal på Volda-dialekt er den slags hybrider Musikk-Norge trenger. «Kaustisk soda» er et svært helhetlig album, og noen ganger bringer dette gruppa over i det flate og forutsigbare. Det er derfor den deilig tilbakelendte klubbversjonen av DumDum Boys-klassikeren «Splitter pine» blir slik en befriende opplevelse mot slutten av plata. Etter det igjen overgår de seg selv i oppstemhet med den pirrende lille bossanova-saken «Fotihouse». Beate Slettevoll Lech kommer med en innvitt til «Fru Hagen», og det er vanskelig å si nei.

Folk & Røvere gjør også mye bra på de mer typiske låtene på plata, selv om de her beveger seg inn i et stemningsbilde der det er svært vanskelig å konkurrere med et navn som Massive Attack.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer