CD: Folk & Røvere

Album nummer to fra Folk & Røvere er langt mer gjennomført enn debuten, men det er likevel noe ved «Kaustisk soda» som gjør at den ikke når helt opp.

Folk & Røveres konsept er utvilsomt et godt et; blandingen av et slepent teknologisk lydbilde og vokal på Volda-dialekt er den slags hybrider Musikk-Norge trenger. «Kaustisk soda» er et svært helhetlig album, og noen ganger bringer dette gruppa over i det flate og forutsigbare. Det er derfor den deilig tilbakelendte klubbversjonen av DumDum Boys-klassikeren «Splitter pine» blir slik en befriende opplevelse mot slutten av plata. Etter det igjen overgår de seg selv i oppstemhet med den pirrende lille bossanova-saken «Fotihouse». Beate Slettevoll Lech kommer med en innvitt til «Fru Hagen», og det er vanskelig å si nei.

Folk & Røvere gjør også mye bra på de mer typiske låtene på plata, selv om de her beveger seg inn i et stemningsbilde der det er svært vanskelig å konkurrere med et navn som Massive Attack.