CD for enhver pris?

Mens de teknologikyndige - og de fleste av dem er unge - laster ned musikk fra Internett fortere enn grammofonbransjen klarer å rope «NEI!», utveksler representanter for symfoniorkestrene, komponistene og Kulturrådet synspunkter i Aftenposten om hvorvidt norske orkestre bør spille inn mer norsk musikk på plate. Hos komponister og råd er stemningen sterkt for, begrunnet blant annet med at det finnes mye bra norsk musikk som ikke er innspilt og dermed utilgjengelig for et stort publikum.

  • Det er muligens riktig. Men er denne musikken savnet av et stort publikum? Feil spørsmål. Det ubehagelige, men riktige spørsmålet er kanskje: Er denne musikken savnet av et så stort publikum at det er forsvarlig å spille den inn, med innspillingsbudsjetter blytungt balansert med offentlige kulturmidler? Vil det være fornuftig bruk av offentlige penger?
  • At det er dyrt å spille inn musikk med norske orkestre, er en kjensgjerning. Kostnadsnivået henger sammen med at vi, i motsetning til en del land vi vanligvis ikke nyter å sammenlikne oss med, forsøker å betale musikere en anstendig lønn. Med mindre innspillingskostnadene reduseres dramatisk - og hvem ønsker å torpedere et framforhandlet avtaleverk - vil vi neppe få synderlig mye mer norsk klassisk musikk på CD enn i dag. Gjør det noe?
  • Det er ikke sikkert. En CD er ikke hva den var, og definitivt ikke hva en vinylplate var. Se innom nærmeste platebutikk, hvis du i det hele tatt har en i nærheten - der er markedskreftene så å si på utstilling. Fullprisvaren har øredøvende selskap av snublende like produkter i flere lavere prisklasser, og det er min påstand at det ville bli ytterst vanskelig å selge mer enn minimale mengder CD-er med mer eller mindre ukjent norsk klassisk musikk til annet enn dumpingpris. Er det da verdt kostnadene å lage CD?
  • Det er forskjell på å spille norsk musikk og spille inn norsk musikk. Kanskje er det viktigere å få den norske musikken inn på orkestrenes radiooverførte konsertprogrammer enn å få den ut på CD. En kassettspiller koplet til en radio er stadig en mulighet for entusiasten som ønsker å lage sin egen, lovlige lyttekopi, og teknologien gjør stadig denne formen for distribusjon kvalitativt bedre. Hvis hovedbekymringen er at norsk musikk ikke når ut til et hungrende publikum, er det kanskje på tide å tenke utenom CD-en?