CD: Garbage

Mannen som noe tvilsomt har fått æren av å finne opp grungen, Nirvana-produsenten Butch Vig, har oppdaget dance og data. Dessverre for Shirley Manson og resten av Garbage.

De som hadde gledet seg til rocka nyheter fra Garbage, må skuffet konstatere at gruppa har dreid for mange grader mot pop og disco.

Butch Vig har gått fra å være en viktig innovatør til en middelmådig kopist. Garbages andre album innfrir ikke forventningene. Det hjelper litt at Shirley Manson våger mer både som tekstforfatter og vokalist. Men ikke nok.

«Version 2.0» har en overvekt av anonyme låter og enkle refrenger, med en produksjon som er så perfekt at det blir for mye av det gode. En låt som «I Think I'm Paranoid» (der Shirley høres litt PJ Harvey ut), skiller seg positivt ut sammen med singellåta «Push It». Om man legger godviljen, til finnes det et par andre låter som også passerer over pari. «Version 2.0» er ikke så katastrofalt dårlig, den er bare intetsigende.
Det går nok med «Version 2.0» som det gjør i resten av software-bransjen, så snart det kommer noe nytt, vil den siste versjonen av Garbage være glemt.