CD: Gil Parris

Da George Benson slo gjennom med «Breezin'» i 1976 dannet han samtidig skole. Gil Parris var bare seks år da det skjedde, men er i dag en av de flinkeste etterkommerne av Benson.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

28 år gamle Parris fra Westchester utenfor New York har tidligere gjort plateinnspillinger med folk som Bill Doggett og stjernelaget Syndicate of Soul, men debuterer nå under eget navn.

At navn som Benson, Larry Carlton, Eric Gale, Robben Ford og Cornell Dupree - fusion-heltene på gitar - blir nevnt i omslagsheftet, er ikke overraskende. Parris har lagt seg trygt og godt i fotefarene til de nevnte herrer.

Det blir hans styrke - og hans svakhet. Dette låter flott og vakkert og fyren kan spille så det holder, men for undertegnede blir det bortimot umulig å oppdage personligheten i det han foretar seg.

Valg av repertoar bare understreker dette. To vokalspor er funnet verdige, og da skulle det vel være mulig å finne mer originalt stoff enn James Taylors «Don't Let Me Be Lonely Tonight« med New York Voices' Lauren Kinhan og Randy Crawfords «Rainy Night in Georgia» med Blues Brothers-vokalisten Tommy McDonnell som gjester?

Dessuten foretrekker jeg så absolutt originalene.

Lydsitat: What Will It Take Komponist: Gil Parris / Telia Internett Copyright: 1998, BMG Entertainment

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer